Forever young?

Den vidsynte akademikeren Dag Øistein Endsjø gir oss en systematisk genealogi over konseptet «udødelighet»: Hvor kom ideen fra, hvilke former har den tatt, hva innebar udødelighet i de eldste sivilisasjonene, når kom sjelens udødelighet inn i bildet? Endsjø tar oss helt fram til nyere tids kulturelle og vitenskapelige behandlinger av udødelighet, til zombier, vampyrer og nedfrysning av døde mennesker.

Vårt Land bryr seg om litteratur. Les flere anmeldelser her.

Hvor ble de av?

Dette er et interessant grep. Endsjø er en engasjerende og dyktig akademiker som er godt vant med å formidle. Han har tidligere skrevet interessante cross-over tekster om religion i populærkulturelle uttrykk og om sex og religion. Han kjenner altså oppskriften fra før: Ved å låse fast ett tema, udødelighet, kan Endsjø gå til de mange kildene han kjenner som religionshistoriker og pakke dem ut i kronologisk rekkefølge. Han går gjennom de fleste fasetter av udødelighet, som kroppslig og sjelelig udødelighet, geografiske steder med udødelige kvaliteter, hellige kilder og alle mulige oppskrifter for å sikre udødelighet (som å være våken i en uke, alkymistiske forsøk, spise hjernemasse eller en spesiell plante som lever på havbunnen). Blant særlig interessante spørsmål Endsjø tar opp er dette ett av dem: Hvor ble de av, alle de som angivelig hadde blitt udødelige? Her er mye å lære for alle de som jakter på Jesus.

LES MER: Israelsk stjernehistoriker: – Om 100 år er menneskeheten borte

Twilight

En del lengre strekk oppleves som mer fagtunge enn andre. Om det skyldes stoffet eller forfatterens engasjement er usikkert, men Endsjø glimter mer til som formidler når han nærmer seg vår tids kulturelle behandlinger av udødelighet (filmer og bøker) enn når han skriver om de gamle Egypts og antikkens guder. Vampyrer og zombier slutter aldri å skremme og drepe oss i litteratur, blader, filmer og på fjernsynet. Endsjø tar oss gjennom analyser av en rekke av disse uttrykkene, som Twilight-bøkene og -filmene, filmen Pirates of the Caribbean eller Wagners opera Den flyvende hollender (1843). Interessant blir det også når Endsjø viser at forestillingen om oppstandelsen fra de døde er langt fra en særegen, kristen forestilling. Den oppstandne gudens mange evner var godt kjent fra tidligere kilder. Men det virkelig nye var at troen på at en persons historiske oppstandelse ville føre til at alle, en gang i fremtiden, kunne gjenoppstå til evig liv.

LES MER: Kunstnerne tviler på Berlin men tror på Brüssel

Relikvier

Endsjø tar oss også gjennom det kristne konseptet med relikvier (fysiske rester av helgener som ikke råtner). Her er det lite nytt fra den religionshistoriske fronten, selvfølgelig: Der en nyateist ville påpekt det irrasjonelle med slike fenomener, nøyer religionshistorikeren med å skildre opphavet til, og uttrykkene for, slike trosfenomener. Dette grepet er fullstendig forutsigbart, men selvsagt helt greit. Men nedtegnelsene av de mange helgenepisodene oppleves som delvis kronologisk oppramsende, mest fordi de er det de er: Fenomener på en tidsakse. Kronikøren Endsjø inkluderer dem selvsagt av pedagogiske hensyn, fordi de forteller noe om udødelighet.

En annen sak som Endsjøs religionshistoriske bakgrunn kaster av seg er forholdet mellom teologiske diskusjoner, på papir eller i de lærdes kretser, og de folkelige forestillingene om de samme emnene. Kunsten og andre nedtegnelser blir spor, fysiske avtrykk, etter forgjengelige og tapte diskusjoner og menneskelige ideer. En mentalitetshistorie utfolder seg, i tingene vi sitter igjen med.

ANMELDELSE: «Lavmælt kjærlighet fra Iran»

Dypfryseren

Troen på udødelighet kan ta religiøse former eller kulturelle former. Men andre former finnes: Troen på nedfrysning av et dødt menneske (kryonisme), mens vitenskapen skal pønske ut hvordan mennesket kan bli udødelig, er også en variant. Endsjø får fint fram at selv det vitenskapelige håpet om udødelighet også bare er en tro. Det er ingen medisinske grunner til å anta at dette vil skje. Det handler i alle tre tilfeller om menneskets trang til å beherske naturens gang, om å unnslippe vår biologiske skjebne. Derfor er dette også en bok om menneskets håp og lengsler. Endsjø viser oss at spekulasjonene om udødelighet er mange. Den velskrevne boken bidrar til å rydde i rotet. Mer kan du ikke forlange av en sakprosabok.