Anmeldelse

Roskva Koritzinskys seks noveller i boken Jeg har ennå ikke sett verdenkan leses med blikket som omdreiningspunkt. Koritzinsky er kjent som en forfatter med presise skildringer av kroppen og dens bestanddeler. En kan kanskje si at hun skriver kroppen godt – måten hun skriver kroppen i språket på med væsker, lemmer og hud er åpnende. Taktilt språk, om det går an å si noe sånt.

424286_NP.png.jpg
Vis

Åpner rom

Jeg har ennå ikke sett verden åpner med romskaping. En av bokens aller første setninger lyder slik: «Det er sant at kirker er bygget for at mennesket skal kjenne Gud som et åpent rom i kroppen.» Og med den åpningen, trolig fra en begravelsessetting, åpner Koritzinsky også et rom hos leseren, eller hun åpner leserens blikk for dette rommet. Og i denne og de etterfølgende novellene er det nettopp et slikt åpent rom, gapende av tomhet, savn, utilstrekkelighet, meningsløshet – ulike bestanddeler av kjærligheten – som møter leserens blikk.