Film

Roter rundt 
i egen navle

Manusforfatter Dalton Trumbos historie er i utgangspunktet veldig spennende, men drukner i Hollywoods selvforelskelse.

Det er en god historie her et sted, men den er godt begravet, sier Dalton Trumbo (Bryan Cranston) om manusene filmselskapet ber ham om å skrive om i smug. Litt sånn er filmen om livet hans også.

Fortellingen om manusforfatteren som var kommunist og derfor ble svartelistet i bransjen, er utvilsomt en interessant historie, men den har en tendens til å drukne i Hollywoods selvopptatthet.

LES OGSÅ: Trang vei til tronen

Svartelistet

Dalton Trumbo var medlem av kommunistpartiet, noe som betød trøbbel i USA på 40-tallet. Da komiteen for uamerikansk aktivitet undersøkte filmbransjen, havnet Trumbo og ni andre filmarbeidere, kjent som The Hollywood Ten, i komiteens søkelys. Trumbo nektet å forklare seg og havnet i fengsel. Da han slapp ut igjen, sto han på svarteliste og fikk ikke lenger lov til å jobbe. Trumbo forsatte likevel som manusforfatter i skjul, og opererte både under dekknavn og skrev ukrediterte manus til b-filmer.

Filmen om livet hans skildrer en manusforfatter som ikke gir seg, selv om myndighetene prøvde å stoppe ham. Men det er ikke alltid like lett å få tak i motivasjonen hans.

LES OGSÅ: Sånn går det når presten stikker hull på alle kondomene

Bransjeinterne

Trumbo roter til tider litt for mye rundt i egen navle. Når Hollywood skal lage film om seg selv, blir de fort litt bransjeinterne. For selv om det er gøy å se Helen Mirren som den beryktede sladrepressenskribenten Hedda Hopper, og mer ukjente skuespillere spille både Kirk Douglas og John Wayne, er det mer interessant å bli bedre kjent med en viktig periode i amerikansk filmindustri.

Filmen klarer ikke å løfte blikket og se de store linjene, men er i stedet mest opptatt av hvor mange manus Trumbo klarer å produsere uten å bli oppdaget. Det handler først og fremst om et faglig problem, og vi får bare se konturene av hva konfliktene betyr for Trumbo personlig.

Eksentrisk

Likevel vet alle som har sett Breaking Bad, at Bryan Cranston er verdt det i seg selv. Han kan gjøre enhver rolletolkning interessant, og Trumbo er i tillegg en eksentrisk figur det er lett å bli fascinert av. Når han ligger i badekaret og skriver manus mens han kjederøyker sigaretter med munnstykke, er Trumbo på sitt beste. Men det er likevel ikke nok til å redde resten.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film