– Man vet nesten ingen ting om sangrøsten og aldring

– Svaret er at man vet nesten ingen ting. Det vil si: Man vet mye om hva som skjer med strukturene inne i strupehodet, med pustemuskulatur og resonnansrommet når mennesker blir eldre. Men det som vi vet, gjelder for populasjonen som helhet. Vi vet lite om hva som skjer med dem som arbeider med stemmen, sier Pontus Wiegert.

Han er både lege og klassisk sanger. Og i dag er han stipendiat ved Lunds universitet. Her er han i gang med pionérarbeid om hva som skjer med sangstemmen når profesjonelle sangere blir eldre.

Nærmere bestemt, forsker Wiegert på de svenske operakorene. De finnes i flere svenske byer og har faste ansatte sangere. Og i 2016 økte pensjonsalderen for denne yrkesgruppen: Fra å være rundt 52-53 år, til 65 år, og siden 67 år.

Derfor tok operahuset i Göteborg kontakt med Lunds universitet. De ville vite mer: Hvordan kunne de sikre at sangerne holdt lenger?

Nesten alle mennene som jeg intervjuet opplevde at de bare ble bedre og bedre med årene.

—  Pontus Wiegert, stemmeforsker

Stemmens livslengde

Dette var starten på forskningsprosjektet til Wiegert.

Første fase har vært å intervjue operasangere i Malmö, Göteborg og Stockholm om arbeidsmiljøet deres og hva de opplever at belaster stemmen. Det neste steget, forklarer Wiegert, er at kunnskap fra de første intervjurundene skal brukes til å lage en bred undersøkelse der alle operakorister i Sverige blir invitert til å svare.

Målet er å finne ut hva som sliter på stemmen i løpet av en karriere.

– Og håpet er at vi kan finne fram til visse faktorer, slik at arbeidsgiver kan vite at «dersom vi gjør dette, så kan vi øke livslengden på en profesjonell stemme», sier Wiegert.

Vocal demand

Etter den første intervjurunden ser han allerede to tendenser.

Den første handler om det som kalles «vocal demand» på fagspråket, det vil si hva arbeidet krever av sangstemmen.

Belastningen på sangstemmen avhenger nemlig av mange ting. Deriblant repertoaret, den totale tiden man synger, akustikken i rommet, styrkegraden man synger med, og mye mer.

Derfor kan samme timetall arbeid fortone seg helt forskjellig fra én dag til en annen. Dermed trenger man også ulik mengde restitusjon, forklarer forskeren.

Trenger hvile

– Hvis de synger en forestilling som krever mye av stemmen, vil sangerne helst ikke øve igjen klokka ti neste dag, bemerker Wiegert, og sier operakoristene er avhengig av at ledelsen forstår dette.

For de har selv liten mulighet til å påvirke belastningen ved jobben sin:

– De kan ikke velge sitt eget repertoar, men må synge det som de blir forelagt, påpeker han.

Han mener også det trengs mer oppmerksomhet om at øvelser kan være mye mer belastende enn å stå på scenen under forestilling.

På en øvelsen repetereres nemlig samme strofe om igjen, og sangerne må hele tiden skjerpe de små grå. Når de står på scenen sitter derimot musikken i kroppen, og sangerene synger den vanskelige passasjen bare én gang, ikke ti ganger etter hverandre, forklarer forskeren.

– Dette kan høres ut som detaljer, men dette er ting som ledelsen ved operakorene må ta inn over seg. De må ha forståelse for at arbeidsdagen er veldig varierende, og legge inn tilstrekkelig med hvile og pauser underveis, sier Wiegert.

Stemmehelse har direkte kobling til den psykososiale situasjonen på arbeidsplassen.

—  Pontus Wiegert

Trenger motivasjon

Den andre tensenden handler om hva som motiverer korsangerne.

Mange av operakoristene peker nemlig på at de har behov for å bli sett individuelt. De har i all hovedsak utdannet seg for å bli solister, og har lagt ned tusen av timer med arbeid for å komme dit de er. Fordi stemmen er del av kroppen, er dessuten sangernes selvfølelse tett koblet til instrumentet deres, forklarer Wiegert.

– Stemmehelse har derfor direkte kobling til den psykososiale situasjonen på arbeidsplassen.

Intervjurunden viser at sangerne ofte opplever at de blir gjort til en klubb på arbeidsplassen. De får beskjed om å gjøre slik og slik som kor, men får i begrenset grad individuelle tilbakemeldinger.

Dermed mangler det som kunne være en viktig nøkkel til motivasjon. For karrieren som operakorsanger har nemlig ikke store klatremuligheter, påpeker Wiegert.

– Dermed trengs det noe annet som kan motivere sangerne til å strekke seg ytterligere, holde stemmen i form, og slik holde nivået. De trenger å høre fra ledelsen at «vi har en plan for deg», sier forskeren.

Sangerne har ca. annethvert år noe som kalles sangersamtale eller vokalpresentasjonen. Da skal de synge for kormesteren.

– Dette kunne være en god anledning for å gi den type individuelle feedback. Men det brukes ikke til dette, slik sangene opplever det. De sier det brukes til å se om de fortsatt holder mål. Og for noen sangere kan det til og med være stigma og frykt knyttet til slike møtepunkter.

Tema i retten

Vårt Land har denne våren skrevet om en rettssak som har gått i Oslo tingrett, der en sanger krever fast stilling i Det norske solistkor. Under rettssaken kom det fram at flere eldre sangere har fått beskjed om å gå de siste årene, og spørsmålet om det at stemmen forandrer seg med alderen ble tatt opp mange ganger.

Sangeren Marit Sehl, som vitnet for saksøker, mente stillingsvern var viktig, blant annet fordi de mange oppfatningene som fantes på dette feltet, skapte en kjønnsubalanse:

– Skal en kvinne i 40-årene møte det at «fordi noen synes jeg bør byttes ut, så kommer jeg til å miste jobben»? spurte hun i sin vitneforklaring.

Det finnes mange kvinnelige sangere som ikke opplever noen større forandring i det hele tatt under menopausen

—  Pontus Wiegert

Tabutema

Pontus Wiegert skal senere undersøke stemmehelse i forbindelse med hormonforandringer. Populasjonsstudiene viser at både menopause og andropause kan påvirke stemmen, og Wiegert sier at også mange sangere opplever dette.

Men i mange av intervjuene kom det frem at dette ikke snakkes særlig om i operahusene. Wiegert sier han håper å endre på dette, og at det er trøblete hvis det er tabu på arbeidsplassen, slik at sangerne ikke vet hva som skjer:

– Sangerne merker kanskje at stemmen ikke fungerer som før, og tenker at de begynner å bli gamle. Men dette handler ikke om biologisk aldring. Det handler om hormonelle forandringer som er helt naturlige. Men hvis man ikke kjenner til det, finnes det en risiko for at man ikke lytter til røsten, men i stedet endrer måten man synger på slik at det skal låte som før, og i stedet skader stemmen.

Sangeren har derfor to valg: Å omfavne at stemmen får en annen vokalfarge, og kanskje ikke samme fleksibilitet. Eller benytte seg av hormonbehandling.

– Men det er som er litt «lurigt», er at dette ikke rammer alle. Det finnes mange kvinnelige sangere som ikke opplever noen større forandring i det hele tatt under menopausen, sier Wiegert.

Mens menopausen inntreffer i snitt ved cirka 51 år, inntreffer andropausen i 60-årsalderen.

– Handler om aksept

– Bør kvinner legge opp tidligere enn menn?

– Nei, men kvinner må være mer bevisste på at deres stemmer risikerer å forandre seg før enn mannens, og da tror jeg det handler mye om aksept av denne nye stemmen. Og hvis man er i et operakor er kanskje ikke forandringene like viktige som hvis man er solist.

– Er det med sangere som med idrettsutøvere, at de er på topp i en gitt alder?

– Det var i hvert fall et tydelig kjønnsskille i undersøkelsen, der nesten alle mennene som jeg intervjuet opplevde at de bare ble bedre og bedre med årene, også de som var 50-55 mente at «jeg har aldri sunget så godt som nå». Mens kvinner på samme alder sa at «det er tyngre nå». Men det finnes ingen studier av dette, bare beretninger.

– Hva vil være kvalitetene til en eldre sanger?

– Det er er så ulikt hvordan en røst eldes. Det beror på hvordan man har tatt vare på den, på sangteknikk og på genetikk. Men hvis man tenker at det må skje en forandring over tid, så kan en eldre sanger fortsatt ha noen fortrinn. Sang handler om å formidle noe, en følelse, et uttrykk, en beretning. Det gjør man best når man har sett mer av livet. Men dette blir min subjektive oppfatning, avslutter Wiegert.