Går rettens vei for fast stillling i Solistkoret

Tirsdag starter rettssaken i Oslo tingrett, der sangeren Ingeborg Dalheim krever fast stilling i Det norske solistkor. Koret regnes som et av de beste i landet, og har de siste årene hatt fast plass på statsbudsjettet.

Men sangerne her har alt annet enn fast plass. De går på usikre kontrakter, der de må være lojale mot Solistkoret, men ikke får en krone hvis de blir syke. Og de kan lett bli satt på bar bakke, slik Dalheim opplevde etter å ha jobbet for koret i 16 år.

Nå mener Creo, forbundet som organiserer musikere, at sangerne i det statsfinansierte koret må få andre forhold:

– Det forventes at profesjonelle kor opererer med trygge og gode arbeidsvilkår for sine ansatte, og at norsk lov følges, herunder at organiseringen er ryddig og basert på medbestemmelse fra arbeidstakerne, sier Hans Ole Rian, forbundsleder i Creo.

Les Vårt Lands saker fra rettssalen her:

Tirsdag og onsdag: Dirigenten: «Sangerne er fantastiske juveler»

Torsdag: – Svært viktig å få en avklaring om ansettelser

Fredag: Musikkprofessor: – Kvaliteten vil gå ned ved ansettelser

Sangere: Lite rom for kritikk

Men flere sangere som Vårt Land har snakket med, forteller om en annen virkelighet. De har musikkutdanning, og lever av kunsten, men har opplevd jobbsituasjonen i Solistkoret som problematisk.

Vårt Land har den siste tiden kontaktet mange av dem som har sunget i Solistkoret, og bedt dem å fortelle om sine erfaringer med å jobbe her. De sitter med dels ulike historier. Mange forteller om gode erfaringer, og ingen trekker dirigentens musikalske kompetanse i tvil. Men flere omtaler også kulturen i koret som basert på frykt og en usunn lojalitet til kunstnerisk leder, Grete Pedersen.

Solistkoret har så få ansatte at vi ikke må ha skriftlige varslingsrutiner

—  Knut Olav Åmås, styreleder

De beskriver en arbeidshverdag som oppleves uforutsigbar og med liten mulighet til medbestemmelse. De sier rommet for å stille spørsmål og fremme kritikk oppleves svært begrenset, der det å vise stor lojalitet til kunstnerisk leder blir belønnet, mens konsekvensene av å stille spørsmål, kan bli at du blir skjøvet ut og erstattet.

Flere sangere opplever at såkalte «kunstneriske hensyn» lett blir gjort til et uangripelig argument. De sier at dirigent gjennom 34 år, Grete Pedersen, også har stor uformell makt over den øvrige styringen av koret. Flere Vårt Land ringer til bruker ordet «fryktkultur» for å beskrive miljøet i koret.

Siden det profesjonelle kormiljøet i Norge er svært lite, og sangerne er avhengig av å få jobb i et krevende frilansmarked, har Vårt Land valgt å gi dem anonymitet.

Enkelte av dem som avisen har kontaktet har først avslått å snakke, men deretter valgt å fortelle, fordi de mener det er viktig at det kastes lys over forholdene i et kor som profilerer seg som «Hele Norges kor» og deltar i en rekke offisielle sammenhenger.

Avviser kritikken

Grete Pedersen er blitt forelagt kritikken. Hun skriver i en e-post til Vårt Land at dette er spørsmål som hun «tar svært alvorlig som leder», og som hun gjerne vil komme tilbake til etter rettssaken.

Koret er organisert som en stiftelse, og ledes av et styre hvor Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås er styreleder.

– Flere sangere sier til oss at de opplever at kulturen i Solistkoret er fryktbasert, og at rommet for å fremme kritikk og stille spørsmål er lite. Hva gjør dere for å sikre at ordet er fritt i Solistkoret?

– Denne karakteristikken og beskrivelsen er aldri blitt delt av noen sangere med nåværende styre i Solistkoret. Den er helt ukjent for oss. Sangerne som utfører oppdrag for Solistkoret er representert i stiftelsens styrende organer, og har der full frihet til kontinuerlig å fremme kritikk og reise diskusjoner, svarer Åmås i en e-post til Vårt Land.

Han avviser at det foreligger varsler mot Grete Pedersen.

– Hvilke varslingsrutiner har organisasjonen?

– Solistkoret har så få ansatte at vi ikke må ha skriftlige varslingsrutiner. Styret vil selvsagt ta imot ethvert eventuelt varsel på formelt riktige måter i tråd med lovverket, svarer han.

Koret har en administrasjon på fire personer, ledet av daglig leder Ingvild Skaatan.

Arbeidstilsynet opplyser at «alle arbeidsplasser med minst fem ansatte skal ha rutiner for intern varsling.»

Utover de formelt ansatte er det til enhver tid cirka 26 sangere som går på såkalte intensjonsavtaler. Det er disse avtalene som Oslo tingrett nå skal vurdere gyldigheten av. I tillegg knytter koret til seg en rekke «vikar»-sangere i forbindelse med større prosjekter, eller når faste sangere er forhindret fra å delta.

---

Solistkoret

• Det Norske Solistkor ble startet i 1950 av Norsk Solistforbund, med formål å være et ensemble med de høyeste kunstneriske mål for fremføring av kormusikk.
• Ensemblet består av ca. 26 sangere som er tilknyttet koret gjennom såkalte intensjonsavtaler.
• Koret er organisert som en stiftelse, der sangerne utgjør rådet i koret. Dette rådet velger stiftelsens styre.
• Grete Pedersen har vært dirigent i koret siden 1990.
• I 2014 fikk koret fast finansiering over Kulturdepartementets budsjett. Dette ga en mer forutsigbar økonomi enn før.

---

Faste jobber i Bergen

Solistkoret ble startet i 1950, men har det siste tiåret fått en solid økonomisk base. Dette følger av en politisk villet profesjonalisering av korlivet i Norge, som har ført til opprettelsen av en rekke profesjonelle ensembler i de største norske byene.

Solistkoret og Edvard Grieg Kor i Bergen står imidlertid i en særstilling. Siden 2014 har de mottatt fast finansiering over statsbudsjettet.

De to har valgt ulik organisering. I Edvard Grieg Kor har sangerne faste deltidsstillinger. I Solistkoret har sangerne såkalte intensjonsavtaler. Disse avtalene går over to eller tre år, og innebærer at sangerne lover å gi førsteprioritet til Solistkoret. Solistkoret lover på samme måte å prioritere disse sangerne først.

Dette er imidlertid ingen garanti for at sangerne får delta på alle prosjekter i regi av Solistkoret. Når det trengs mindre besetninger, noe som er forholdsvis ofte, er det opp til kunstnerisk leder å velge hvem som får jobbene.

Avtalene gir dem heller ikke rettigheter, slik som vanlige arbeidstakere har. Hvis sangerne for eksempel blir syke eller trenger en permisjon som normalt er lovfestet, mottar de ingen inntekt.

Hans Ole Rian, leder for Creo mener statsstøtten som Solistkoret mottar burde kunne innebære at departementet stiller krav til organisering.

Lederlønn på 1,5 millioner

Årsmeldingene fra 2021 og 2022 viser at koret hadde inntekter på henholdsvis 16,7 og 15,6 millioner. Av disse kom 12,7 og 11,8 millioner fra det offentlige, resten fra billettsalg og bidrag fra private stiftelser.

Kunstnerisk leder Grete Pedersen mottok i fjor honorarer og andre økonomiske ytelser på om lag 1,5 millioner. Beløpet har vært noenlunde stabilt de siste tre årene, og består av et fast månedshonorar, i tillegg til honorarer for å lede prosjekter med Solistkoret samt talentsatsingen Solistkoret Ung.

Pedersen gjør dette i tillegg til at hun har fast stilling som professor ved Norges musikkhøgskole.

Koret må ta på alvor at de forvalter offentlige penger

—  Henrik Dagfinrud, tidligere sanger i Solistkoret

Honorarene som sangerne tilbys, er på sin side lavere enn Creos anbefalte minstesatser for selvstendig næringsdrivende kunstnere.

For prøvene mottar sangerne en timesats på 511,- kroner, mot 520,- som er Creos minstesats for selvstendig næringsdrivende musikere. For en konsertdag mottar de et honorar på 2.978,- kroner. Creos minstesats er 5.220,-. per konsert. Til gjengjeld tilbys sangerne et 20 prosent honorartillegg, som sangerne velger om skal settes inn i en pensjonsspareordning eller utbetales.

Forsvarer honorarene

Styreleder Knut Olav Åmås skriver i en e-post til Vårt Land at det «er ikke naturlig for oss» å se hen til Creo-satsene.

– De er ensidig satte satser og ikke et resultat av satser fremforhandlet av partene i arbeidslivet. De er heller ikke laget med tanke på den type prosjekter Solistkoret har når det gjelder intensitet og varighet, sier Åmås legger til at sangere som er tilknyttet Solistkoret er også delaktige i fastsettelsen av honorarsatsene.

Han viser til at sangerne utgjør rådet som velger korets styre og at de er representert her.

– Hvordan begrunner dere nivået på Pedersens honorar?

– Grete Pedersen er en kunstnerisk leder og dirigent på høyeste internasjonale nivå.

Lise Davidsen i vitneboksen

Sangeren som nå går rettens vei for å få fast jobb, er sopranen Ingeborg Dalheim.

Creo, som fører saken for Dalheim, argumenterer med at hun feilaktig har vært klassifisert som oppdragstaker siden hun begynte i koret i 2007. Hun fikk ikke fornyet sin intensjonsavtale med Solistkoret da avtalen utløp i mai 2023, og mener dette er å regne som en ugyldig oppsigelse. Dalheim krever nå erstatning for tapt arbeidsinntekt, oppreisingserstatning, etterbetaling av feriepenger samt pensjonsrettigheter beregnet tilbake til tilsettingstidspunktet.

Solistkoret hevder på sin side at vilkårene for å regne Dalheim som arbeidstaker, etter arbeidsmiljølovens definisjon, ikke er oppfylt, og at hun derfor er rettmessig klassifisert som oppdragstaker. De avviser derfor kravene. Subsidiært, dersom retten finner at Dalheim er å regne som arbeidstaker, mener koret at stillingsprosenten uansett er lavere enn hva Dalheim hevder.

Partene har vært i forhandlinger uten å bli enige, og saken går derfor til Oslo tingrett som et sivilt søksmål. Det er satt av fire dager i retten, og blant vitnene er flere nåværende og tidligere sangere i Solistkoret og sakkyndige vitner. Blant annet skal den internasjonalt kjente operasangeren Lise Davidsen, som sang i Solistkoret for mange år siden, vitne.

---

Korte fakta om rettssaken

• Sangeren Ingeborg Dalheim krever fast stilling i Solistkoret.
• Hun hadde jobbet for koret siden 2007, da den siste kontrakten hennes utløp i 2023.
• Solistkoret avviser kravet og mener Dalheim er rettmessig klassifisert som oppdragstaker.
• Saken går i Oslo tingrett 5.–8. mars.

---

Mener loven er klar

Dalheim ønsker ikke å kommentere saken i Vårt Land, men Creos advokat Lars Chr. Fjeldstad sier det ikke kan være tvil om at arbeidsmiljøloven også må gjelde for ensemblesangere. Han viser til at arbeidsmiljøloven skal gå foran andre avtaler, og at det ikke er vedtatt noen lovhjemmel som gir anledning til å tilsette midlertidig i musikklivet, slik det er for idrettens del.

– Regelen er at sangerne skal ha det vernet som arbeidsmiljøloven gir andre arbeidstakere.

– Men å synge i Solistkoret handler om å prestere på høyt kunstnerisk nivå. Tilsier ikke det at det blir feil å ha fast jobb til pensjonsalder?

– Det er svært mange arbeidstakere som må prestere på et svært høyt nivå, enten det er leger, sykepleiere eller andre. Det er heller ikke slik at det er grunnlag for å si at det faglige nivået er lavere der man har etablerte arbeidsforhold, slik som Edvard Grieg Kor eller Den Norske Opera og Ballett.

– Gir frihet og fleksibilitet

Styreleder Knut Olav Åmås understreker at Solistkoret er «Hele Norges kor» og «blant Europas fremste elitekor».

– Vi opprettholder vårt høye kunstneriske nivå gjennom vår nåværende organisasjonsmodell. Sangerne som utfører oppdrag for koret er tilknyttet som oppdragstakere fordi organisasjonsformen gir frihet og fleksibilitet, skriver Åmås i e-post til Vårt Land, og understreker at dette også gjelder for sangerne:

– Modellen bygger på at oppdragstakerne utvikler sine egne solistkarrierer hånd i hånd med oppdrag for koret.

– Koret er i stor grad statsfinansiert. Burde ikke det tilsi at kulturarbeiderne fikk tryggere arbeidsvilkår enn hva intensjonsavtalene som dere opererer med nå gir?

– Vi kan ikke svare, det vil være forhåndsprosedering før rettsforhandlingene.

Åmås vil ikke svare på hva som skjer hvis Solistkoret taper rettssaken.

Hvis Solistkoret blir felt, må kulturmyndighetene gå i seg selv, og se på hvilke føringer som skal ligge til grunn for de økonomiske tildelingene.

—  Oddgeir Kjetilstad, kunstnerisk leder i Valen Vokalensemble

Viktig sak for hele kulturlivet

Kor-Norge følger nå med på rettssaken, og er spent på utfallet:

– Dette er viktig sak. Den angår hele Norges musikkliv og alle frilansensemblene som mottar støtte fra staten, sier Oddgeir Kjetilstad, som er kunstnerisk leder for det nye proffkoret i Stavanger, Valen vokalensemble.

– Betyr utfallet et være eller ikke-være for korene som ikke har faste stillinger?

– Nei, det gjør det ikke. Men hvis Solistkoret blir felt, må kulturmyndighetene gå i seg selv, og se på hvilke føringer som skal ligge til grunn for de økonomiske tildelingene.

Kjetilstad, som også er tidligere elev av Grete Pedersen og sanger i Solistkoret, sier det er ulike hensyn som taler for og mot faste stillinger i proffkor:

– Det at sangerne er trygge i sin stilling, kan skape en trygghet i ensemblet som er positiv. Men det er også argumenter for det motsatte: Hvis du må jage etter noe, vil det gi et høyt nivå. Det er nok lettere å argumentere med frilansmodellen over tid. Det å være sanger på dette nivået, tilsvarer det å være toppidrettsutøver.

– Er det virkelig det samme?

– Jeg tenker det. Du må holde instrumentet i toppform, og det har også en begrenset levetid, selv om karrieren din ikke er like begrenset i tid som for en fotballspiller.

– Ingen eliteserielag på statsbudsjettet

Henrik Dagfinrud synes derimot sammenligning med fotballen blir underlig:

– Du finner ikke et eliteserielag på statsbudsjettet. Du har heller ikke det kommersielle toppnivået som i idretten, som kunne forsvart det å dyrke en ekstrem konkurransementalitet. Det finnes ingen Braut Haaland som kan dra inn millioner, sier Dagfinrud, som har vært med på å bygge opp proffkoret Vocal Art i Bodø og er tidligere sanger og styrerepresentant i Solistkoret.

Han har dermed sett profesjonaliseringen av korfeltet fra innsiden, og sier Solistkoret må ta debatten om de ønsker å være et frittstående, rent kunstnerstyrt initiativ, eller å gå i retning av å være en statlig kulturinstitusjon. Den faste plassen på statsbudsjettet og korets selvforståelse som «Hele Norges kor», tilsier andre rammebetingelser enn de som fantes i gamle dager, mener Dagfinrud:

– Koret må ta på alvor at de forvalter offentlige penger. Har man først påtatt seg et samfunnsoppdrag og sagt at man bør inn på statsbudsjettet, har man også sagt fra seg muligheten til å drive som et rent kunstnerstyrt initiativ.