Julian sier han har møtt flere engler i sitt liv

Å flette sammen fortellingene om irsk-norske Sunniva og prinsesse Anna fra Bysants er ingen opplagt idé. For å svare på spørsmålet om hva som knytter de to kvinnene sammen, forteller Julian Misic mye av sin egen livshistorie.

London, Bergen, Stord, Selje og Skopje – det er få rette linjer i livet hans. Kunst og karate. Hardt gateliv og fiskeforedling. Fengsel og frihet. Komponisten, lyrikeren og musikeren har skapt verket som avslutter årets Kirkeautunnale i Bergen. Veien fram til To kongsdøtre fyller ham med stor undring.

– Jeg har truffet engler på veien, sier han.

Mor og far

Den første var hans mor Angela. Hun lever ikke lenger. Alle som kjente henne, kalte henne en engel, forteller Misic.

I etasjen under barndomshjemmet bodde kunstneren Kim. Misic fikk sitte der og se på mens hun malte åndskamp mellom det gode og det onde.

– Det resonnerte i meg. Jeg kunne høre musikk i hodet. Jeg skjønte at jeg hørte hjemme i musikk og kunst, forteller han.

Misic fikk et el-orgel og et instruksjonshefte med fargenoter. Det ble en start, men fortsettelsen skulle ligge mange år fram i tid.

Julians far var fra Nord-Makedonia. Da foreldrene skilte seg, flyttet faren fra London til Bergen. Den gangen var Norge et marked for en karateinstruktør som ham.

– Han var ganske hard, helt motsatt av min mor. Da jeg var tretten, døde hun. Det har preget meg siden.

Tøffe år

Tenårene i Bergen ble stadig tøffere. Han klarte å søke seg inn på musikklinja på Stord.

– Der traff jeg min første sangpedagog, Tove Karin Linge. Man treffer engler underveis i livet. Hun viste meg at jeg var begavet og åpnet et liv for meg med musikk, noter, hørelære, sang og kor.

Dragningen var likevel sterk tilbake til vennene i stoffmiljøet i Bergen. I ettertid sliter han med å forsone seg med at han ikke fullførte den fantastiske musikkutdanningen. Han havnet «på kjøret» og gikk inn og ut av institusjoner, også fengsel.

– Det var så vondt. Jeg hadde fått smak på musikken, så var det vekke igjen, forteller Misic.

Et møte med fengselspresten ble avgjørende. Julian flyttet etter musikervennen Bjørn Inge Berge, som forpaktet en familiegård i Selje og bygde et musikkstudio der.

– Nå begynner vi å nærme oss Sunniva, sier han.

I Julian vokste en visshet om at hvis han skulle være musiker, måtte det ha en hensikt. Musikken måtte peke på Gud og nestekjærligheten.

– Det var budet jeg husket fra min mor. Hun så forbi hudfarge og religion, rett på hjertet. Da jeg hørte om Jesus, minnet det meg om min mor. Jeg vil ikke høres pretensiøs ut, men troen min har ikke vært lett, den er en gave. Kjærligheten er meningen med livet, jeg finner ikke så mye annen mening, sier han.

Misic kombinerte arbeid i fiskeindustrien med musikk. Han fikk økonomi til å besøke farens hjemland Nord-Makedonia. Det ble innledningen på et mangeårig samarbeid med de makedonske folkemusikerne Dorian Jovanovic (oud) og Dobrila Graseska (folkesang). De deltar begge i verket To kongsdøtre.

[ Aktivist-prest får ikke leie kirke ]

Null kompromiss

Misic har selv skrevet skaldekvadene om de to kvinnene som skuespiller Ragnhild Gudbrandsen framfører i forestillingen. I 2020 tok hun kontakt med Misic fordi hun skulle delta i forbindelse med 850-årsmarkeringen av at levningene av Sunniva ble flyttet til Bergen. Spørsmålet om han ville skrive, var det ikke vanskelig for ham å si ja til.

– Sunniva klang i meg, sier han.

– På hvilken måte hører de to kongsdøtrene sammen?

– Som musiker og kunstner har jeg lært meg at kvinner har måttet gå gjennom mye i en mannsdominert verden. Fra min mor har jeg veldig respekt for kvinner. På Annas tid fikk ikke kvinner undervisning på lik linje med menn. Om natten snek hun seg inn til de lærde evnukkene. Da faren fant ut at hun ikke sov, måtte han gi seg og tillate at hun fikk studere.

– Når Anna skriver om farens kriger og bataljer, gir hun full ære til fienders kløkt. Det er en insistering på sannheten. Sunniva var også sterk og kompromissløs. Hun ville heller gå i døden enn å ekte en hedensk mann. Kompromissløsheten har de til felles, svarer Misic.

Misic har tidligere skrevet og framført Engelens dagbok (2019) og den selvbiografiske forestillingen Dop (2001–2003). Ønsket har vært å koble den nord-makedonske sammen med den norske folkemusikken. I dag ser han på sine tre plateutgivelser som skisser – Angelas dagbok (1998), Maestro (2018) og Engelens dagbok (2019).

– Erfaringen jeg har fra platene gjør at jeg kunne komponere dette verket med en grad av selvtillit, sier han.

[ Misjonærens fotografier blir utstilling på Taiwan ]

Gregoriansk

Misic har vevd Sunniva-hymnen og bysantinsk musikk fra 900-tallet sammen med originale komposisjoner inspirert av norsk og makedonsk folkemusikk. Trondheimsensemblet Schola Sanctae Sunnivae er sentrale. De knytter båndene til Sunniva med gregoriansk sang fra middelalderens Nidaros.

Opprinnelig ville Misic komponere den musikken som skulle framføres av korensemblet, men koret synger det gregorianske materialet som er bevart fra Nidaros.

– Det gikk opp for meg at det er en gave at jeg kan være med og gi den musikken en ny innpakning. Hvordan er jeg kommet hit?

At han har fått anledning til å musisere sammen med folkemusikere som Nils Økland, Liv Ulvik og Berit Opheim fyller ham også med fryd.

– Det er en fantastisk opplevelse å jobbe med folk som jeg har så dyp respekt for, sier han.

---

Julian Misic

• Musiker, komponist og forfatter.
• Aktuell med verket «To kongsdøtre» som er avslutningskonserten til Bergen kirkeautunnale.
• Urframføring i Bergen domkirke 24. september.

---