Omstridt dansk valgfrihet på dødens terskel

Fra andre halvår i 2024 kan dansker reservere seg mot gjenopplivning ved hjertestans på helseportalen sundhed.dk. Lovendringen har skapt debatt i nabolandet.

– Vi skal respektere den enkeltes eget valg. Hvis en borger over 60 år ikke ønsker å bli gjenopplivet etter en hjertestans, er det min holdning at man skal akseptere det ønsket, uttalte helseminister Sophie Løhde (V).

Ministeren viser til en tverrpolitisk avtale som ble inngått på Folketinget i 2020, som ble kalt Det Gode Ældreliv. Avtalen inneholder en rekke initiativ om å skape fellesskap, bekjempe ensomhet og å støtte pårørende til svekkede eldre.

– Målet er å gjøre det lettere for habile borgere over 60 år å tilkjennegi sitt ønske på forhånd, og dermed få den avslutning på livet som den enkelte ønsker, utdyper ministeren til Vårt Land.

Møter kritikk

Kritikken i Danmark har særlig vært rettet mot aldersgrensen. Leif Vestergaard har selv deltatt i forarbeidet med loven. Han er formann for Det Etiske Råd, som er det nasjonale senteret for etikk. Til Kristeligt Dagblad sier han det er vanskelig å forsvare aldersgrensen.

– Det ville gi bedre mening, hvis man i stedet lagde en regel hvor et nei til gjenopplivning blir registrert etter et samråd med egen lege.

På lederplass etterlyser Kristeligt Dagblad en langt bredere debatt om et spørsmål som i den grad handler om liv og død.

– De fleste 60-åringer er friske og får statistisk sett velfungerende liv til glede for dem selv og deres medmennesker etter gjenopplivning. Hvorfor skal de kunne velge døden framfor livet? spør lederskribenten.

Snakke sammen

Morten Magelssen er lege og førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo. Han ser lovendringen i sammenheng med at overbehandling ved livets slutt er en utfordring både i Norge og Danmark.

– Mange pasienter kommer til slutt dit at man må spørre seg om «nok er nok», og om livsforlengende behandling mer forlenger døden enn den forlenger et liv med livskvalitet. Da kan det bli aktuelt å avstå fra livsforlengende behandling, såkalt behandlingsbegrensning. Dette er tillatt og akseptert i Norge, i motsetning til dødshjelp.

Magelssen legger vekt på at helsepersonell og pasienter snakker åpent sammen og blir enige om rett behandlingsnivå når livet nærmer seg slutten.

– Legene har et spesielt ansvar for at pasienten skal få komme til orde med sitt syn og sine verdier, sier han.

Fra det danske Sundheds- og Ældreministeriet får Vårt Land opplyst at lovendring vil kunne tre i kraft i andre halvår 2024. En digital løsning er under utvikling. Løsningen vil også gjøre at all relevant helsepersonell har tilgang på opplysningen om reservasjonen via eget journalsystem.

Fastleger, akuttleger, sykehus- og ambulansepersonale og syke- og pleiepersonale skal ha digital tilgang på pasientens valg. Menigmann får ingen slik tilgang. Dersom en person over 60 år blir forsøkt gjenopplivet på gata, skal forsøket stanse hvis det via ambulansepersonell eller lege viser seg at personen har bedt om ikke å bli forsøkt gjenopplivet.

---

Loven

• Lovforslaget om fravalg av gjenopplivningsforsøk ved hjertestans har vært til høring fram til 18. august 2022.
• Det forventes at en lovendring vil kunne tre i kraft i 2. halvår 2024.
• Lovforslaget lyder slik:
• Enhver som er habil og er fylt 60 år, kan velge å ikke bli forsøkt gjenopplivet ved hjertestans.
• Et fravalg av gjenopplivningsforsøk trer i kraft sju dager etter registrering i et sentralt register.
• Habile borgere kan til enhver tid trekke deres fravalg (–) tilbake.

Kilde: Sunhedsministeriet, Danmark

---

– Drastisk

Magelssen ser poenget med å forsøke å styrke pasienters selvbestemmelse ved livets slutt.

– Men det har noen ganske store problemer, slik det også har kommet fram i den danske debatten. Å si nei takk til gjenopplivning på et stadium der du fortsatt har god helse, er ganske drastisk. Man vet ikke hva slags situasjon som kan oppstå. Kanskje ville pasienten kunne hatt nytte av gjenopplivning og ha mange gode år foran seg, sier han.

Kanskje ville pasienten kunne hatt nytte av gjenopplivning og ha mange gode år foran seg

—  Morten Magelssen, lege og medisin-etiker

Det danske vedtaket dreier seg bare om gjenopplivning, påpeker Magelssen, ikke om alle de andre formene for livsforlengende behandling.

– Det kan være minst like aktuelt å ta stilling til for eksempel antibiotikabehandling, respiratorbehandling eller intensivbehandling. Danskene har dermed valgt en modell som er lite treffsikker for å for å styrke pasientens selvbestemmelse og unngå overbehandling.

Magelssen mener vi i Norge er i gang med en bedre løsning med såkalte forhåndssamtaler.

– Her er det bred enighet om at forhåndssamtaler er et godt tiltak som bør rulles ut i store deler av helsetjenesten. Forhåndssamtaler er en strukturert samtale med pasienter, helsepersonell og ofte også pårørende. Her får pasienten gi uttrykk for ønsker om hva som er viktig for ham eller henne, sier han, og legger til:

– Når pasienten i forhåndssamtalen kommer fram med klare ønsker for medisinsk behandling, kan dette registreres i pasientens kjernejournal. Så blir det viktig at behandlende leger tar dette i betraktning når det skal fattes beslutninger om behandling.

[ Ellen Høiness: «Jeg nekter å la Nerids drapsmann drepe kjærligheten i meg» ]

Tidskritisk ved hjertestans

Frode Jahren er generalsekretær i LHL. Han er skeptisk til den danske løsningen. Jahren viser til ordningen på sykehjem og sykehus hvor man her i landet kan få journalført at pasienten ikke skal holdes kunstig i live.

– Men da snakker vi om en helt annen type mennesker og situasjoner. Da har de pårørende tatt avgjørelsen for kritisk syke for hvem utfallet er gitt, men hvor man ikke skal holdes kunstig i live, sier Jahren.

Selv om LHL er positive til at folk skal bestemme mye selv, mener Jahren at det å sette en aldersgrense til 60 år, reiser en rekke etiske og praktiske problemer.

– Ved hjertestans er det tidskritisk at man kommer raskt i gang med tilgang til hjertestarter. Å skulle begynne å sjekke forbehold vil være lite hensiktsmessig, sier Jahren, som også påpeker at 60-åringer som blir gjenopplivet kan få et utmerket liv etterpå.

Samtidig påpeker han at LHL har jobbet lite med spørsmålet i organisasjonen der det meste handler om å redde liv og forebygge hjertestans.

– En slik problemstilling som den danske har aldri vært fremmet av våre medlemmer, sier Jahren.

Samtykke

Filosof Ole Martin Moen er professor i helsefaglig etikk ved OsloMet. Han er i utgangspunktet positiv til den danske lovendringen. Han ser det som en utvidelse av vår selvbestemmelse.

– All behandling skal i utgangspunktet skje med pasientens samtykke, og man har rett til å motsette seg behandling. Det skal være en høy terskel for å gi helsehjelp til en som motsetter seg det, sier han.

– Siden den danske ordningen er frivillig, reservasjonen gjøres i god tid på forhånd og den kan trekkes tilbake, er jeg sympatisk innstilt til en slik ordning, sier Moen.

Han viser til pasient- og brukerrettighetsloven som for eksempel gir lov til å nekte blodoverføring og rett til å gjennomføre sultestreik.

– Da har man ikke rett til å gripe inn selv om pasienten er døende. En pasient som har fått kreft kan si nei til alt av tiltak selv om det vil ta livet av deg.

Moen minner om at vi allerede har en ordning som gir pasienter adgang til å reservere seg mot hjertelungeredning.

– Mange på norske sykehjem er på slutten av livet har reservert seg mot slik behandling hvis man dør, sier Moen.

– Hva tenker du om aldersgrensen på 60 år?

– 60 er langt fra livets slutt for de fleste, men det er også langt fra du er 18 da du kan nekte medisinsk behandling. Det kan synes som det er en vilkårlighet knyttet til valget, men kanskje er 60 år en rimelig inngang til å sette en aldersgrense, sier Moen.

[ Først ble Arne Nordahl selv påkjørt og skadet for livet. Så ble kona påkjørt og drept ]