Vil ikke kreve morgensang i norsk skole

– En elev kan i prinsippet gå ut av grunnskolen nesten uten å ha sunget noe. Det er absolutt mulig i norsk skole, sier Ulrika Bergroth-Plur.

Hun er daglig leder i Musikk i skolen, en medlems- og interesseorganisasjon som blant annet ivrer for å styrke sangens plass i norsk skole. Den ble stiftet av musikklærere i 1956, og har siden 1960-tallet holdt kurs for både vordende og etablerte lærere i musikk.

Bergroth-Plur mener sang og musikk har spilt annenfiolin i norske klasserom i flere år. Hun vil øke volumet.

– Det er veldig mange lærere og elever som har sterk stemmeskam. Det synges lite, og alt barn hører på er i autotune. Vi må ta grep – hvis ikke får vi et seriøst problem for vårt lands identitet.

[ «Umusikalsk om sang i skolen» ]

Ivrige dansker

Tidligere i januar foreslo den danske kulturministeren Jakob Engel-Schmidt å innføre morgensang i skolen.

«La oss sørge for å få sangskatten vår ut i det store fellesskap, der den ikke lenger trives. Musikk binder oss sammen og skaper fellesskap», begrunnet han til avisen Berlingske.

Den danske statsråden vil ha med seg hele den danske grunnskolen til å synge en utvalgt sang tirsdag, onsdag og torsdag. Også «sangaktivisten» her til lands, Ulrika Bergroth-Plur, er opptatt av fellesskapet allsang fører med seg. Hun mener danskene har større forståelse for viktigheten av sang.

Jeg skulle ønske at politisk ledelse var tydelig på at skoleeiere, skoleledelse og lærere har lov, ja faktisk bør, prioritere de praktisk-estetiske fagene

—  Ulrika Bergroth-Plur, daglig leder i Musikk i skolen

Men samtidig som hun roper varsko om at sangen skal stilne, er hun skeptisk til den danske statsrådens forslag.

– Å rette krav er problematisk. I hvert fall fordi man gjennom Kunnskapsløftet gir såpass mye frihet til skolene til selv å utforme innholdet i undervisningen. Man stoler på at ledelsen og lærerne selv ønsker det beste for elevene, sier hun.

Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) vil ikke mene noe om sin danske kollegas forslag, og viser til at undervisning ligger under Kunnskapsdepartementet.

«Sang er en viktig del av kulturarven, og skal ha en naturlig plass i skolen. Dette kommer tydelig fram i læreplanene både i musikk og norsk. Norske lærere har et stort handlingsrom innenfor rammene av læreplanen, og vi skal ikke overstyre dette fra statlig hold», uttaler kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til Vårt Land via sin statssekretær.

50-tallets disiplinskole

Den danske kulturministeren er ikke den første til å gjøre framstøt på sangens vegne. Tilbake i 2009 ville Dansk Folkeparti forplikte landets skoler til to ukentlige sangsamlinger, skriver Berlingske, og i fjor forsøkte Nye Borgerlige å gjøre morgensang obligatorisk på skolene i København. Forslaget ble nedstemt av byrådet i den danske hovedstaden, og Københavns Lærerforening var kritiske til å pålegge skolene faste oppgaver.

«Gjerne mer sang, men ikke med tvang». Det er Sunniva Holmås Eidsvoll, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, svar på hvordan hun ville stilt seg til en eventuell avstemning slik som den i København. Også i hennes ører lyder den detaljstyringen den danske statsråden legger opp til, surt.

«Å gjøre morgensang obligatorisk i skolene gir meg assosiasjoner til disiplinskolen fra 50-tallet. At politikere vedtar at alle elever skal stå på geledd og synge samme sang, er en utdatert måte å drive skolene på. Jeg mener skolens ansatte og elevene er de beste til å bestemme hvordan de vil starte dagene sine», skriver hun i en e-post til Vårt Land.

Hun skriver videre at det sittende byrådet i Oslo har styrket de praktisk-estetiske fagene, og at dette er noe de har planer om å fortsette med.

«Men stive ritualer vil bare føre til at færre kjenner seg hjemme på skolen når det vi trenger er å styrke alle elevers motivasjon og læringsglede», konkluderer byråden.

Å gjøre morgensang obligatorisk i skolene gir meg assosiasjoner til disiplinskolen fra 50-tallet

—  Sunniva Holmås Eidsvoll, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune

[ Høyesterett skal behandle pilotsak om Tono-vederlag ]

Ikke målbart

En vesentlig del av Musikk i skolen sitt arbeid, er faglig påfyll til og kursing av lærere som underviser i musikk. De har også ansvar for Syngende skole, et program som tilbyr kurs og nettressurser for lærere med sang-ambisjoner på vegne av egen klasse. Daglig leder Ulrika Bergroth-Plur erfarer at de fleste ønsker å gi plass til sang, men at virkeligheten er en annen.

– Det handler om tid, organisering, manglende kompetanse, utrygghet. Det er veldig tilfeldig hvor sang er til stede, og det er veldig avhengig av at det finnes kompetente lærere.

Hun mener ivaretakelsen av sang er altfor personavhengig, og at når en toneangivende lærer slutter, «faller plutselig alt sammen». Når det må prioriteres, som det jo gjerne må, er de estetiske fagene det første som farer, ifølge Bergroth-Plur.

– Skolene velger de tingene de blir målt på, og da blir ikke akkurat sang prioritert.

Utdanningsdirektoratets læreplanverk definerer fem såkalt grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Bergroth-Plur mener dette fortsatt er svært førende for det som skjer i klasserommet, og at det etterlatte inntrykket er at sang er «kos», noe man gjør hvis man har litt tid å slå i hjel, noe man tyr til «for å bryte opp dagen litt».

– Jeg skulle ønske at politisk ledelse var tydelig på at skoleeiere, skoleledelse og lærere har lov, ja faktisk bør, prioritere de praktisk-estetiske fagene. Regjeringen har uttrykt at man ønsker at skolen skal bli mer praktisk, og gi rom for flere uttrykksmåter, men dette skjer ikke av seg selv. Og det skjer i hvert fall ikke uten helt tydelige signaler – fra departementsnivå og nedover i systemet.

[ Avslutter du setningene dine med punktum? Da kan ungdommen oppfatte deg som passiv-aggressiv ]

Et supert lim

Sang er ikke bare viktig for barnets utvikling, men et nødvendig samfunnslim, ifølge Bergroth-Plur. Ja, hun går så langt som å kalle det «farlig for et samfunn» dersom sang i klasserommet synger på siste verset.

– Sang er et verktøy i samfunnet for å bygge fellesskap og for å styrke identitet. Om vi ikke synger på skolen, går vi glipp av et felles repertoar. Om noe skulle skje, kommer vi ikke til å ha sanger som «Mitt lille land» eller «Til ungdommen», som vi i fellesskap kan synge. Det er et usynlig eierskap, et lim som bidrar til samhold, og noe som ikke kommer av seg selv.

Hun trekker frem «den syngende revolusjon», som betegner en rekke hendelser som førte til at de baltiske statene Estland, Latvia og Litauen ble selvstendig fra Sovjetunionen i 1990 og 1991. I 1988 samlet om lag 300.000 estlendere seg til en spontan demonstrasjon under landets tradisjonsrike sangfestival og stemte i landets da forbudte nasjonalsang.

– Sang bidrar til at landets kultur og identitet ikke smuldrer opp, sier Bergroth-Plur.

---

Sang i skolen

• «Faget musikk skal forberede elevene på deltakelse i et samfunns- og arbeidsliv som har behov for praktiske og estetiske ferdigheter, kreativitet og sosial samhandling», skriver Utdanningsdirektoratet om fagets relevans.
• Muntlige ferdigheter er et av de fem grunnleggende ferdighetene etter fagfornyelsen fra 2020. I musikkfaget handler denne ferdigheten om «å kunne bruke stemmen variert i sang og andre vokale uttrykk til å improvisere, gjengi og formidle musikalsk stoff».
• Å utøve musikk er ett av fire kjerneelementer i musikkfaget. Dette skal «gi elevene erfaring med å spille, synge og danse i ulike sammenhenger», heter det i læreplanen for faget.

Kilde: udir.no

---

[ Se oversikt: Disse sangene spilles mest i norske begravelser ]

Syngemuskelen

– Det ser ut til at alle er enige om at sang er viktig, men at ingen vil detaljstyre lærerne. Da står man vel på stedet hvil, Ulrika Bergroth-Plur?

– Et grep er å styrke musikk- og sangopplæringen i grunnskolelærer-utdanningen. Dessuten er signaleffekten sterk. Hadde det kommet et statlig signal som sier noe om at sang er et viktig og helt sentralt element ved skolens oppdrag, og at det er viktig for barna å få kompetent veiledning i sang, tror jeg skolene hadde tatt grep.

– Den norske sangskatten er kanskje heller ikke så attraktiv for en 4.-klassing som akkurat har oppdaget TikTok?

– Selvfølgelig er barn og unge opptatt av å få synge sanger de har hørt. Men jeg har også erfart at dersom man tar sangen seriøst på skolen, viser at den har en verdi og tilrettelegger godt for den, da kan du velge nesten hva som helst. For å bli bedre handler det dessuten om trening. Om du skal slå hjul i gymmen, må du trene deg, sier hun.

– Sånn er det med sang også.