– Bøkene er bygget opp rundt et rasistisk verdensbilde, sier litteraturviter Madelen Brovold om Jonas Fjeld-bokserien.

Under sitt arbeid med en avhandling om jødiske motiver i norsk litteratur, begynte Brovold å undersøke nærmere krimbøkene om Jonas Fjeld, skrevet av Øvre Richter Frich mellom 1911 og 1935. Jonas Fjeld, ofte kalt «den blonde kjempe», er en av Norges mest populære helteskikkelser gjennom tidene. Jonas Fjeld-bøkene og Frich har blitt kritisert av flere for å inneholde antisemittiske og rasistiske fordommer. Mellom 2013 og 2019 har likevel forlagene Dr. Spruce Books og Cappelen Damm valgt å gjenutgi bøkene.

– Vi mener det er viktig å synliggjøre serien slik den var for hundre år siden, slik at folk kan få en bedre forståelse av den tiden. Serien har også endel kvaliteter som etter vår mening har blitt oversett, svarer Christian G. Falch, forlegger i Dr. Spruce Books.

[ Netanyahu i ny komi-bok: – Ville alltid bevise for faren at han var god nok ]

Lenins innerste sirkel

Brovold sier det er «betenkelig» at forlagene har valgt å gjenutgi bøkene. I avhandlingen sin skriver hun: «Med denne nyutgivelsen vil bøkene kunne bidra til å forme ytterligere norske generasjoners holdninger til jøder.»

Falch tror at ved å vise hvordan folk ble fremstilt i serielitteraturen for hundre år siden, oppstår det heller en avsky for beskrivelsene, enn en ideologisk smitteeffekt.

Men hva er egentlig problematisk med Jonas Fjeld-bøkene?

Tiden for det semitiske verdensherredømme var ikke kommen.

—  Øvre Richter Frich

Brovold kommer med flere eksempler på stereotypier av og fordommer mot jøder. Et av eksemplene kommer fra Jorden som dreper, fra 1921. Der blir karakteren Abraam Israelowitch beskrevet som en som skjuler at han er praktiserende jøde, han er bolsjevik, han er en del av Lenins innerste sirkel, og ikke minst: Han venter på at tiden for jødisk verdensherredømme skal komme. Og den kan bare komme som følge av en bolsjevistisk revolusjon. Dette, sier Brovold, bunner klart i antisemittisk tankegang og konspirasjonstenkning.

Jødebolsjevik

Lars Lien, historiker ved HL-senteret sier til Vårt Land at forestillingen om «jødebolsjeviken» var utbredt i Norge på denne tiden.

Plottet er drevet av historien om en jødebolsjevikisk revolusjon

—  Madelen Brovold

– Etter revolusjonen i Russland i 1917 var det mange som fryktet revolusjoner, og det var jo forståelig.

Problemet er at ut av denne frykten utviklet det seg en idé om jøden som revolusjonær og som fiende av staten og nasjonen, sier Lien. Jøden representerte i denne sammenhengen den som stilte seg utenfor idéene om nasjonalitet og demokrati.

– Mange tenkte at jødene sto bak revolusjonen i Russland og «Moskva-jøden» ble koblet til arbeiderbevegelsen, både nasjonalt og internasjonalt.

[ Nazivennlig komponist hentes frem fra glemselen ]

– Gjennomgående antisemittisk

Brovold sier at i bøkene er menneskers verdi ofte er knyttet opp til deres «rase».

– Plottet i mange av bøkene er gjennomgående antisemittiske og rasistiske. Plottet ville ikke fungert hvis man kvittet seg med fordommene mot jøder, sør-amerikanere eller afrikanere. I boka Jorden som dreper er plottet drevet av historien om en jødebolsjevikisk revolusjon, sier hun.

Falch sier at han er uenig med Brovold om at plottet ikke ville fungert uten rasismen.

– Jeg ser en 100 år gammel kioskroman hvor plottet handler om hva som skjer når grådige mennesker forsøker å tukle med naturen i stor skala, og sier noe interessant om natur og miljø. Hvis man hadde fått en uavhengig litteraturkyndig til å vurdere dette, er jeg ganske sikker på at man ville kommet frem til en helt annen konklusjon enn Brovolds.

---

Øvre Richter Frich

• Født i 1872 og døde i 1945.
• Debuterte som forfatter i 1911 med De knyttede næver, den første boka i serien om Jonas Fjeld.
• Ga ut 21 bøker i Jonas Fjeld-serien.
• Alt i alt solgte Frich minst to millioner bøker, og han ble oversatt til ni språk.

(Kilde: SNL)

---

På nettsiden deres skriver Dr. Spruce Books noe om begrunnelsen for hvorfor de har valgt å gjenutgi bøkene: «Øvre Richter Frich fortjener å komme ut av den brune skuffen. Frich likte på ingen måte fascistene. Problemet hans var at han heller ikke likte kommunistene. Og de likte heller ikke han. Det er på tide å renvaske Frich og se på den norske superhelten Jonas Fjeld med et nytt blikk!»

– Denne serien er i dag kjent kun kjent for én ting, og det er at den er rasistisk og antisemittisk. Meningene om serien har alltid vært preget av steile fronter. Kritikerne får lese serien på den måten de vil, men de må også godta at vi leser noe av dette på en annen måte, svarer Falch.

– Vi tar avstand fra antisemittismen

Brovold sier at hun antok at forlagene Cappelen Damm og Dr. Spruce Books ville tydelig ta avstand fra antisemittismen og rasismen i Jonas Fjeld-bøkene. Men hun fant ikke dette noe sted.

– Vi har gjort mye for å møte denne problematikken, svarer Falch.

Han forteller at alle e-bøker og papirutgaver inneholder et for- og etterord av Christopher Hals Gylseth som har skrevet biografi om Frich, som setter serien i en kontekst, og tar opp rasismen og antisemittismen.

Vi har gjort mye for å møte denne problematikken.

—  Christian G. Falch

– Vi tar avstand fra antisemittismen og rasismen, og det skal vi helt klart tydeliggjøre der det trengs! Vi kommer til å invitere Brovold til å skrive en tekst som beskriver dette på en måte hun mener er tilstrekkelig. I tillegg vil vi se på om vi kan gjøre som Disney og putte på en tydelig advarsel på alle bøkene, sier Falch.

[ Roald Dahls antisemittisme er et problem for oss som leser ham ]

NS-tegner

Både Cappelen Damm og Dr. Spruce Books bruker tegningene til Harald Damsleth, som var medlem i NS, enten på baksiden eller forsiden av bøkene. Dette mener Brovold og Lien er problematisk.

– Vi har valgt å trykke Damsleths omslag på baksiden, noe som blir tydelig beskrevet og redegjort for i bøkene. Damsleth er en egen sak som egentlig ikke har noe med Frich å gjøre. De kjente hverandre ikke og hadde ingenting med hverandre å gjøre. Damsleth var en av Norges mest populære illustratører før krigen på grunn av sin gode og særegne strek. Damsleths omslag fra mellomkrigstiden er med på gi serien et autentisk tidsriktig uttrykk. Det at Damsleth senere ble NS-plakattegner er etter vår mening en medvirkende årsak til at Frich og Fjeld ble stemplet som nazister, da serien ble utgitt på slutten av 1960-tallet. Dette er en viktig del av forståelsen rundt hvordan Jonas Fjeld-serien blir oppfattet i dag, svarer Falch.

– Han var en sterk motstander av saueflokkmentalitet

I NTB-saken fra 2016, sa forleggeren Falch:

– Forfatteren ble beskyldt for alt mulig i ettertid, blant annet ble han på 70-tallet beskyldt for å være fascist – noe Frich ikke var. Han var en sterk motstander av all saueflokkmentalitet og han foraktet både nazister og kommunister.

I sin biografi om Frich fra 1997, skriver Christopher Hals Gylseth: «Det er nemlig ikke Frichs behandling av rasene som i seg selv er det betenkelige, men selve det faktum at dette ikke ble ansett som ytterliggående. Frich var ingen ekstremist, selv om hans skildringer kan være sterke – og det har ingen hensikt å prøve å gjøre ham til det. Han var først og fremst et barn av sin tid,» skriver Gylseth i biografien.

– Betyr ikke at han ikke var antisemitt

Lars Lien, historiker ved HL-senteret, svarer til Vårt Land at å mene at Frichs behandling av raser ikke i seg selv er betenkelige, er et «merkelig utsagn».

– Det betyr jo ikke at han ikke var antisemitt eller rasist, sier han.

Lien stusser også over det å kalle Frich for «et barn av sin tid», og viser til en artikkel publisert i Aftenposten i 1921, der en anmelder stusser over Frichs fremstilling av bolsjevikiske jøder.

– Det viser at det verdensbildet Frich opererte med ble lagt merke til, og ikke ble oppfattet som allmenngyldig, kommenterer Lien.

Han sier at det er ulik grad i hvor antisemittiske folk var på denne tiden, men at det uansett ikke er det som er problemet:

– Det handler ikke om å fjerne bøkene, men det handler om å sette dem i en historisk kontekst, nettopp fordi de inneholder svært problematiske fremstillinger av jøder og andre grupper mennesker.

Falch svarer at alle papirutgavene har en egen seksjon bakerst i bøkene der er raseproblematikken og raseideologi et eget punkt som blir forklart tydelig.

– Kan anta at han trodde på fordommene

Lien sier at det er typisk å svare med at personen ikke var medlem av NS, eller at personen var kritisk til nazismen og fascismen, som et argument for at en han eller hun ikke var spesielt rasistisk eller antisemittisk sammenlignet med samtiden.

– Frich fremmet likevel antisemittiske og rasistiske fordommer, og man kan anta at han trodde på disse også.

Tidligere litteraturprofessor Willy Dahl har skrevet at Frich er «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet.» Videre mener Dahl at Jonas Fjeld-karakteren er «den perfekte beskrivelse av okkupasjonsåras nazi-plakater med rasereine germanere på».

– Dekke et historisk behov

– Generelt sett synes jeg at det er fornuftig at en del bøker får en forklarende kontekstomtale, sier Håkon Havik fra Cappelen Damm til Vårt Land.

Det er mange dimensjoner i en sånn debatt, og det er ikke lett å komme med ett enkelt svar.

—  Håkon Havik

Han påpeker også at i Cappelen Damm har lagt inn en omtaletekst som informerer om Frich i deres lydbokstrømmetjeneste Storytel. Det er derimot ikke skrevet et eget forord, og omtaleteksten er heller ikke en del av selve lydfilen. I omtalen står det at Frich har blitt anklaget for rasisme og antisemittisme av Willy Dahl, men at bildet ble nyansert av boka til Christopher Hals Gylseth.

Han sier at det kan være vanskelig å trekke grenser for hva som bør publiseres kommentert og ukommentert.

– Skal man for eksempel kommentere alle bøker som inneholder problematiske syn på homofile og kvinner? Det er mange dimensjoner i en sånn debatt, og det er ikke lett å komme med ett enkelt svar.

Havik sier at Cappelen Damms intensjon med å utgi lydbøkene var å dekke et historisk behov og å tydeliggjøre klassikere.

– Det er også en vesensforskjell mellom det å legge ut bøkene som lydbøker tilgjengelig i en strømmetjeneste, og om Cappelen Damm hadde solgt bøkene og stilt dem ut hos bokhandlere. Vi synes at det er fint at bokhistorien er å finne som lydbøker, men det ville vært pussig å markedsføre dem massivt.

[ Skjult antisemittisme ]