Kultur

Kirken vil ha tilgodelapp fra staten i «arveoppgjøret»

KIRKEØKONOMI: Når kirke og stat nå skal gjøre opp, vil kirken ha en juridisk bindende avtale. - Vi må sikre oss at Stortingets forutsetninger for delingen blir stående, sier KA-direktør Marit Halvorsen Hougsnæs.

Mye står ennå på spill i det endelige skilsmisseoppgjøret mellom stat og kirke. Det handler om delingen av det rundt 12 milliarder store Opplysningsvesenets fond. Verdi og vedlikehold blir beregnet på de eiendommer kirken skal overta. Deretter settes verdien på resten av fondet. De politiske vedtakene er klare: Staten er forpliktet på å bruke et beløp lik fondets størrelse på vedlikehold av kirkebygg.

At et enstemmig storting står bak, holder verken for KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter eller for Kirkerådet. Når den nye loven om OVF, behandles i slutten av mai, vil de ha inn en bindende avtale.

Frykter omkamp

– Det ligger i politikkens natur at den er i forandring. Midlene som skal deles, er avgjørende for kirkens økonomi i lang tid framover. Derfor vil vi ha en avtale som gjør at det ikke oppstår usikkerhet omkring løsningen på lengre sikt. Vi må sikre oss at Stortingets forutsetninger for delingen blir stående, sier KA-direktør Marit Halvorsen Hougsnæs.

---

Ny lov om OVF

  • Lovforslag om ny lov om Opplysningsvesenets fond ble fremmet i statsråd 9. april.
  • Loven legger det rettslige grunnlaget for å følge opp Stortingets vedtak om eiendomsretten til fondet.
  • Den norske kirke skal overta eiendommer som er av særlig kirkelig verdi. Staten får resten av fondet.
  • Betingelsen for overføring til staten, er at kulturhistorisk viktige kirkebygg istandsettes. Tiltaket skal tilsvare verdien av fondet som staten overtar.
  • Saken er til behandling i Stortingets familie- og kulturkomite som avgir innstilling i slutten av mai.

---

22. april henvendte KA seg til stortingspolitikerne med et notat der de på nytt ber om en «rettslig regulering av Stortingets vedtak gjennom en juridisk bindende avtale mellom stat og kirke».

– Kirken er en part i denne saken. Det tilsier at innholdet i Stortingets vedtak nedfelles i en bindende avtale mellom begge partene. Det er nødvendig for å sikre kirkens økonomi på lang sikt. Dette er en stor sak som griper langt inn i finansieringen av kirken, sier Hougsnæs.

Under tvil

Delingen av det rundt 12 milliarder store fondet, er omstridt. «Staten slipper billig unna», sa Hougsnæs sin forgjenger i KA, Frank Grimstad her i avisen. I Stortingsmeldingen som ble lagt fram om eierskapet i 2019 fikk kirken signaler om at dersom den stod på kravet om å beholde hele fondet, ville det kunne true den offentlige finansieringen av Den norske kirke på sikt. Under tvil gikk kirken med på en delingsløsning, minner Hougsnæs om.

Barne- og familiedepartementet har uttalt at en juridisk regulering av statens forpliktelser er mulig, men mener et enstemmig stortingsvedtak er tilstrekkelig for å sikre kirkens interesser. KA er altså enig i det første, men ikke i departementets konklusjon.

– Vår oppfatning er at en avtaleregulering vil være den beste måten å sikre kirkens behov på lang sikt, sier hun.

Etterlyser tvisteløsning

KA spesifiserer også innholdet i den avtalen de ønsker seg. Den bør presisere og utfylle stortingsvedtaket. Dersom partene ikke kommer til enighet om delingen, mener KA det er nødvendig at avtalen inneholder en tvisteløsning. Den bør også presisere statens forpliktelse til å dekke vedlikeholdskostnader for de bygg som overdras fra staten til kirken.

Arbeidet med å taksere de byggene er i gang og skal være ferdig 1. juli. Presteforeningen har advart om at vedlikehold av byggene kan komme til å bli en fattigdomsfelle for kirken.

Når disse eiendommene er adskilt, skal de resterende verdiene i fondet beregnes. KA mener en avtale bør avklare hvem som skal foreta denne beregningen. Avtalen bør også inneholde en statlig garanti om at økt innsats over tid minst skal svare til denne verdien. Ordlyden fra politikerne er: «Tiltaket skal om lag tilsvare den verdien av fondet som staten overtar.» Bortsett fra denne meningsforskjellen og punktet om en tvisteløsningsmekanisme, er punktene KA vil ha avtalefestet å finne i stortingsvedtaket.

– Både Kirkerådet og KA står bak når vi vil få det som allerede er vedtatt over i en avtaleform. Slik er det også enten det er ved et arveoppgjør eller en skilsmisse; en juridisk bindende avtale er en god ting, sier Hougsnæs.

Fjellstøtt

Stortingsrepresentant Jorunn Elisabet Gleditsch Lossius (KrF) sier det fortsatt er for tidlig i komiteens behandling til at hun kan kommentere et utfall av den.

– Men et enstemmig Storting har stilt seg bak at hele fondets verdi skal komme Den norske kirke til gode. Det står KrF fjellstøtt på og det forutsetter vi at de andre partiene også gjør, sier Lossius.

Haster

For et år siden vedtok Stortinget å tidfeste satsingen på de kulturhistorisk viktigste kirkebyggene. 158 middelalderkirker i stein skal ha «et normalt vedlikeholdsnivå» til tusenårsjubiléet for kristningen av Norge i 2030. – Da må det handles nå, påpeker KA og forventer å se satsinger i statsbudsjettet for neste år.

– Det er viktig at satsingen kommer på plass uten å vente på alle avklaringer rundt OVF, sier Hougsnæs.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur