Myten om gretne, gamle gubber

– Som ung elsket jeg å gå i polemikk om det meste. Jeg hadde sterke meninger om veldig mye, nå merker jeg at det markeringsbehovet er mindre – selv om meningene er der, sier Oddbjørn Evenshaug.

Pedagogen har vært leder i Kirkerådet og i Indremisjonsselskapet (Normisjon), nå er han aktiv 80-åring og driver nettstedet besteforeldre.no. Han innrømmer å ha forandret seg med alderen – og tidsånden.

– Nå kan jeg vise større forståelse for andre meninger, som jeg tidligere kunne slått beinhardt imot.

Grunnleggende personlighet

Evenshaugs erfaringer stemmer godt overens med forskning på alderdom, som bryter med oppfatningene om at aldring fører til at man blir misfornøyd og grinete.

– Mytene lever, men forskningen viser at det vanlige er å bli mer vennlig, tolerant, omtenksom og mer emosjonelt stabil, sier aldringsforsker Per Erik Solem ved Nova, OsloMet.

Forrige måned var den amerikanske personlighetsforskeren Oliver John i Norge og la frem resultater fra amerikansk aldersforskning. De omfattende undersøkelsene viser at grunnleggende personlighetstrekk holder seg relativt stabile. Men endringene som kommer med alder preges av en økende andel positive egenskaper, i kraft av emosjonell modenhet – utviklet gjennom de forskjellige rollene vi har hatt gjennom livet, skriver forskning.no.

LES MER: Eldre, somaliske menn mister status

Eldre og sprekere

Per Erik Solem registrerer fortsatt overdrevne, negative forestillinger om aldring, selv om vi lever lengre – og holder oss spreke i høy alder.

– Det finnes for eksempel overdrevne oppfatninger om eldres nedsatte arbeidskapasitet. Aldring medfører både positive og negative endringer. Vi får en økning i reaksjonstid, og syn og hørsel svekkes. På den positive siden finner vi erfaring og ekspertkompetanse, og unik innsikt i fagfeltet sitt over lang tid.

Han påpeker at eldre helt naturlig blir mer alene, fordi jevnaldrende blir borte.

Solem mener at den beste skolen for å takle alderdom er kontakt med mennesker over generasjonsgrensene. Urbanisering og homogene boligområder der man lever parallelt med sin egen aldersgruppe gjør dette vanskeligere nå.

– Samkvem og det å trekke erfaringer i møte med folk i alle aldre, virker positivt inn på egen aldring. Kontakt med barnebarn og andre fra yngre aldersgrupper er viktig, for å se sammenhenger gjennom et langt livsløp, mener han.

Toleranse

Han mener noen endringer kan være en reaksjon på tidligere livsførsel.

– Har man vært sterkt selvhevdende, kan man bli mer omtenksom. Og en person som har gått stille i dørene gjennom et helt liv, kan få behov for å heve stemmen. Men den emosjonelle modenheten gjør oss ofte mindre opptatt av detaljer. Vi tolererer mer, og blir også mer til å stole på.

– Hvor stabil er personligheten vår?

– Den stabiliserer seg gjennom 20-årene, er du innadvendt da – vil det sannsynligvis vare ved. Men aldring gir også mer trygghet og mot til å uttrykke seg. Med alderen minker kravene til å prestere, vi kan senke skuldrene og slippe frem det vi kanskje har gjemt bort før i livet.

Solem mener alder hos mange utvikler de kreative evnene.

– Vi blir trygge på oss selv, og bryr oss mindre om hva andre mener – og vurderer ikke så sterkt risikoen for å dumme oss ut. Det kan jeg si også på egne vegne, sier 74-åringen.

LES MER: Jakten på foreldreinstinktet

Bestefar

Oddbjørn Evenshaugs egen far døde 97 år gammel.

– Han var høyst oppegående til det siste, og var nokså skarp i kantene som ung. Men han ble mildere og mer tolerant med årene, jeg har nok beveget meg i samme retning.

Evenshaug vokste opp i et strengt pietistisk miljø.

– Jeg har ikke noe behov for å ta avstand fra det miljøet, det var et barn av sin tid. Men jeg har ikke de samme holdningene til livet – for ikke å si kulturlivet – i dag. Jeg tror jeg har større forståelse og toleranse for andre meninger. Det gjelder også etiske problemstillinger.

Han er engasjert bestefar og driver eget nettsted med besteforeldrerollen i sentrum.

– Jeg er blitt bedre kjent med meg selv gjennom barnebarna, det er utrolig lærerikt å våge å speile seg i møte med andre – og barnebarna har gitt meg mye ny innsikt. Møtet med barnebarn former selvbildet ditt, du får bekreftet ditt eget liv, og slektsbånd er sterke.

– Blir du møtt med fordommer – som 80-åring?

– Nei, på ingen måte, det går nok kanskje mer den andre veien – fra oss eldre til de unge. Jeg har nok møtt atskillig mer fordomsfulle holdninger for bakgrunnen min i akademia, enn det jeg opplever som moden mann. Men vi må alle passe på at vi ikke bli gamle grinebitere, sier Evenshaug.

LES OGSÅ: Gjør ny teknologi erfaring mindre verdsatt i dagliglivet?

Levende myter

Linn-Heidi Lunde er førsteamanuensis i klinisk aldringspsykologi ved Universitetet i Bergen, og jobber også i Helse-Bergen. Hun har skrevet to bøker om aldring.

– Mytene om eldre mennesker lever i beste velgående. Ny kunnskap utfordrer, men det tar tid å snu fordomsfulle holdninger.

Nye generasjoner eldre er høyt utdannet og har større opplevelse av å ha kontroll på tilværelsen.

– De har bedre økonomi, og mer kunnskap. Undersøkelser viser at i vår vestlige kultur har eldregenerasjonen økende tro på seg selv, eldre mennesker har kanskje aldri hatt høyere livskvalitet enn i dag, sier hun.

Når det gjelder besteforeldrerollen ser hun endringer.

– Dagens besteforeldre vil også leve sine egne liv. De gir ikke opp besteforeldrerollen, men finner livskvaliteter også helt andre steder – og dyrker egne interesser i økende grad.

Hun påpeker at vår indre kjerne av personlighet holder seg stabil.

– De gretne, gamle gubbene har nok alltid hatt en personlighet som har bygget opp under de mer grinete sidene. Men de har kanskje dekket over det, med økende alder gir man litt mer blaffen – slik kan personlighetstrekk også bli forsterket med alderen, sier Lunde.