Somaliske menn mister sin status

Somaliske menn i Norge sliter med å finne arenaer som kan ivareta deres status i moden alder. – Deres tilvante forventning om å bli høyt respekterte i kraft av alder og visdom, kolliderer med vårt samfunns ungdommelighetsideal. De arenaene de rådde over i hjemlandet finnes ikke her, og rollen som eldre, kloke og respekterte rådgivere finnes ikke, sier forsker Marith Kristin Gullbekk Markussen.

Fordommer

Somaliske innvandrere kommer dårlig ut på statistikker om tilpasning til det norske samfunnet.

– Det stigmaet de har fått preger dem sterkt. I mitt møte med denne gruppen kommer det frem et sterkt ønske om å fjerne fordommene om somaliske menn som blir uthengt som khat-tyggende og voldelige individer som utnytter den norske velferdsmodellen, sier forskeren.

Hennes doktorgradsarbeid setter for første gang søkelyset på denne gruppen innvandrere.

Ensomhet

Somaliske menn som kom til Norge i voksen alder, er nå blitt en gruppe seniorer som føler seg tilsidesatt, og til dels ensomme.

De kommer fra en patriarkalsk kultur der alderdom i seg selv gir autoritet og tyngde. De er vant til å bli rådspurt og brukt som veiledere av de yngre, i Norge merker de at den posisjonen svekkes, også blant unge somaliere som er vokst opp i Norge. Forskning fra England viser at yngre somaliere med mer vestlig orientering irriterer seg over klanskultur og den sterkt patriarkalske kulturen de eldre bærer med seg.

– De eldre somaliske mennene oppnår ikke respekt blant de unge bare i kraft av tradisjonskunnskap og fortellerkultur. De unge forventer et engasjement opp mot hverdagen deres i Norge, noe som kan kollidere med de eldres stolthet over røttene.

– Den statusen de eldre kunne se frem til i sitt gamle samfunn uteblir, og de mister identitet og fellesskap. Møtestedene der de for eksempel kan dyrke den sterke, muntlige fortellertradisjonen er også et sterkt savn. Bærekraften i den tradisjonen var en av stolpene i det samfunnet de selv vokste opp i, forteller Markussen.

LES MER: Ber regjeringen skrote instruks

Klanstilhørighet

Den såkalt gerontokratiske – altså eldrestyrte – kulturen preger Somalia, som også er et samfunn med sterk kjønnssegregering og sterke klansskiller. Klasseinndelingen etter klanstilhørighet preger også somaliere i Norge.

I sin forskning ser Markussen at mange av de eldre mennene er på jakt etter sosiale fora der de kan bidra i sin tradisjonelle rolle.

– De har sine møteplasser gjennom sosiale foreninger og velferdsorganisasjoner. Jeg har også møtt flere som aktivt oppsøker somaliske ungdommer som har kommet skjevt ut, for å bidra til at de kommer seg ut av negative miljøer. Slik skapes det også en ny arena der de eldre kan dyrke sin tradisjonelle rolle som veiledere.

Mennene hun har snakket med er i 50- og 60-årene. Hun har funnet dem på kafeer og andre møtesteder, særlig rundt Grønland i Oslo. Det tok litt tid å få innpass, som hvit kvinne i et ganske mannsdominert miljø.

– Men etter hvert kom jeg bak den stolte, maskuline fasaden – og de ble overraskende åpne, også om mer emosjonelle temaer. De reflekterte rundt sin egen sårbarhet, og jeg opplevde også at jeg åpnet en slags arena for dem – en mulighet for å ta til motmæle mot det somalierne selv oppfatter som ensidig og negativ fremstilling av deres rolle i det norske samfunnet, forteller hun.

LES MER: Somaliarar mista flyktningstatus

Stigma

Nå er forskeren i gang med å gjøre tilsvarende undersøkelser blant de somaliske kvinnene. Der registrerer hun en helt annen oppfatning av det stigmaet mennene beskriver.

– Mennene er mer synlige, også gjennom statistikker som viser et negativt bilde av denne gruppen. Kvinnene har ikke det samme behovet for å holde forsvarstaler for sin situasjon. De har også i større grad kunnet fortsette i sine tradisjonelle roller, selv i et vestlig land, sier hun.

De somaliske kvinnene i Norge sliter med andre ting. Mange er alenemødre, de er skilte eller ekte­mannen er drept i krigen, og de sitter alene med store barneflokker. Veldig få kvinner har utdannelse, mange er analfabeter og kan ikke skrive sitt eget språk. De tilhører kanskje innvandrergruppen med minst bagasje for en vestlig tilværelse.

– Det sier seg selv at møtet med et kompetansekrevende arbeidsmarked i Norge, blir veldig vanskelig. Det de trenger er praktisk tilrettelegging og støtte i sine liv, for å få hverdagen til å gå opp. Vi må senke ambisjonene om at de skal ut i arbeid på kort sikt, kanskje må vi innse at det først vil få fullt gjennomslag i neste generasjon, sier Markussen.

Mister status

Abdi Gele jobber som forsker på Nakmi, Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse. Han bekrefter bildet av eldre somaliske menn i Norge, som har mistet sin status og sine nettverk.

– I Somalia har eldre menn en rolle på linje med norske folke­bibliotek. De er tradisjonsbærere, og bringer kulturkunnskapen videre til yngre generasjoner. I Norge opplever de tapet av denne rollen som et stort tomrom, sier han.

Han snakker om en økende avstand mellom generasjonene. I starten var det somaliske miljøet i Norge homogent. Nå er det en økende konkurranse om hvem som har respekt og innflytelse.

– Unge somaliere med norsk utdannelse, som kan kommunisere bedre i vår kulturelle ramme, vinner terreng. Det gjør at de eldre mister status, og blir enda mer isolerte, sier Abdi Gele.

Familieterapi

Fathia Kalif Musse kom til Norge i ungdomsskolealder, og er nå familieterapeut i Velferdsetaten i Oslo kommune.

– Den utdannelsen ville jeg ikke fått mye bruk for i Somalia, innser hun.

– Der ville man gått til de eldste i familien med slike problemer.

I jobben sin er hun ofte i kontakt med somaliske familier som trenger hjelp, og erfarer at mennene ofte blir mistenkeliggjorte og satt til side av systemet, for eksempel i barnefordelingssaker.

– Menn blir ofte skjøvet ut av farsrollen, og både barna og far blir tapere. Jeg møter en del unge somaliere som sliter med både rus og kriminalitet, – felles for de aller fleste er at de har vokst opp uten en farsfigur. Mangel på mannlige rollemodeller er en viktig grunn til at de sliter. Det oppstår en enorm generasjonskløft, der særlig unge menn mister kontakten med sine tradisjonelle verdier, sier hun.

Hennes egen far bor alene i Stavanger.

– Det er litt trist, men i Norge er det ikke rom for vi barna kan ta hånd om ham slik vi ville gjort i hjemlandet. Han har fortsatt høy status innad i familien, og ble veldig fornøyd da jeg tok ham med i prosessen rundt mitt eget giftermål. Han hadde bare en formell rolle, men han ble glad for at jeg ga ham æren av å bli involvert, forteller Musse.