40 foreldrepar er med i forskningsprosjektet Foreldrehjernen ved Aarhus Universitet. Prosjektet er ett av verdens første langvarige studier av de nevrobiologiske endringene som inntreffer når vi blir foreldre, og gjøres i samarbeid med Universitetet i Oxford.
– Selv vi som ikke er foreldre, ser hvor store omveltninger det medfører å få barn. Men i dag vet vi overraskende lite om hva som faktisk foregår. Nå håper vi å kunne bidra med noen flere svar, sier postdoktor Angus Stevner ved Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet i Danmark.
Også far
Han sier det var viktig for prosjektet å få tak i vordende foreldre, før mor ble gravid. Slik kan hjernen scannes i «normaltilstand» – før befruktningen. Siden vil de gjøre tilsvarende scanning like etter fødselen, og ett år etter.
Men det er ikke bare mødrene som skal hjernescannes.
– Vi vil også undersøke far. Forskningen hittil har ikke gitt påviselige endring i fars hjerne før og etter fødsel, men det vil vi også være åpne for at vi kan finne. Fedrene er uansett interessante som kontrollgruppe opp mot endringene hos mor, sier Stevner, som har doktorgrad i nevrovitenskap fra University of Oxford.
Reagerer på gråt
Hormonelle endringer rundt graviditet og fødsel vet man en god del om, det er målbare størrelser som også endrer kvinnens adferd. Men fortsatt er det ubesvarte spørsmål rundt de hormonelle forandringene – er det en reaksjon på at man er gravid, eller et ledd i kroppens forberedelse på det nye?
– Hele forløpet av graviditet og fødsel er et samspill mellom hormonelle endringer, instinkter og erfaring. Vi er ikke ute etter oppskriften på en perfekt foreldrehjerne. Men det interessante er å finne ut hvordan hjernen endrer seg, og i hvor stor grad den bidrar til å styrke evner man har bruk for som forelder, forteller Stevner.
Leder for Foreldrehjernen, professor Morten Kringelbach, har allerede gjort forsøk som tyder på at hjernen er kodet til å reagere instinktivt på for eksempel babygråt:
Forsøkspersonene ble utsatt for gråt fra babyer – og fra voksne. Babygråt resulterte i en spesiell aktivitet i hjernens orbifrontale cortex, en del av hjernen som spiller en viktig rolle for følelser og beslutninger. Den samme aktiviteten var fraværende ved lyden av voksne som gråt.
Boostet oppfattelse
Spanske og nederlandske forskere har tidligere gjort målinger som viser viktige strukturelle endringer i kvinnens hjerne, før og etter at hun er blitt mor.
– Nerveceller i det vi kaller hjernens grå substans endret seg, og forskjellene var mest markante i de områdene som kobles til å tolke andres tanker og følelser. De endringene kan ha et klart formål ved overgangen til det å bli mor, sier prosjektleder Elseline Hoekzema ved Leiden Universitet i Nederland til videnskab.dk.
Andre forskere har også funnet betydelige endringer i kvinnens kognitive evner.
– Mye tyder på at oppfattelsesevnen får en boost under graviditet, som skaper en robusthet overfor de store omstillingene som kommer. Men her er forskningen foreløpig ikke entydig, sier Angus Stevner.
Fødselsdepresjon
Amerikanske forskere har sett på hjerneaktivitet hos kvinner like etter fødsel og fire måneder senere. De fant endringer i hjernens grå substans, i områder som er koblet til motivasjon som foreldre, bearbeiding av følelser og belønning.
Mange kvinner møter også en mørkere side ved det å bli mor.
– Å bli utsatt for fødselsdepresjon er en fryktelig skjebne i det som ellers skal være et stort høydepunkt i livet. Hva er det som går galt når du blir følelsesmessig adskilt fra barnet du har født, og gleden ved å bli mor – og i stedet møter en tung depresjon? På sikt er det noe vi håper å kunne øke kunnskapen om – og kanskje være med på å forebygge, tenker Stevner.
Han har forsket mye på kartlegging av søvnmønstre. Mye tyder på at søvnproblemer under svangerskapet er en medvirkende faktor i utvikling av fødselsdepresjon.
Forskningen på hjernens plastisitet, evnen til å omstille seg gjennom ny læring, er et felt der man fortsatt er i en tidlig fase. Nå vet man at hjernen evner å omstille seg i stor grad, også etter at vi er blitt voksne.
– Å få barn er en stor omveltning, og det er viktig å få mer kunnskap om hvilke mekanismer som trer i funksjon i hjernens nettverk. De fleste forteller om et stort veiskille ved det å bli foreldre, vår ambisjon er å finne flere målbare endringer – ved scanning av hjernen, og ved adferdstesting, sier han.
Kunnskap
Han håper forskningen vil gi ny kunnskap på feltet, som så kan påvirke foreldrerollen – og hvordan den betraktes fra et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv.
– Det kan igjen skape nye premisser for hvordan makthaverne legger forholdene til rette for de som skal føde – og for småbarnsforeldre. Politikerne trenger kunnskap, og på sikt vil våre resultater kanskje endre beslutningsgrunnlaget for hvilke permisjoner og tiltak vi tilbyr nye foreldre, sier han.
– Vil hjernen etter en fødsel lære seg nye ting, som den kan bruke når neste barn er på vei?
– Det er et godt spørsmål – og det kan godt tenkes er tilfelle. Det er et spennende perspektiv som ligger enda et stykke frem i forskningen, sier Angus Stevner.