Politikk

KrFs 
plan B

Det mest interessante med helgens KrF-møte er ikke partiets plan A for samarbeid. Men plan B.

Det har lenge vært klart at KrFs førstevalg er en regjering sammen med Høyre og Venstre. Dette er to partier KrF har hatt et godt og langt samarbeid med. Alt tyder på at KrFs landsstyremøte – denne helgen – vil peke på Erna Solberg som statsminister også etter valget. Vedtaket vil være i samsvar med holdningene til dagens KrF-velgere.

Nyhetsmessig er dette ingen bombe, det har ligget i kortene hele tiden. Men en slik regjeringskonstellasjon er ikke noe KrF kan vedta seg frem til.

Utopi

En borgerlig regjering uten Frp er på mange måter en utopi som for øyeblikket kun lever­ i sentrum. Hvis den skal bli en realitet, må Høyre-leder Erna Solberg bestemme seg for å bytte ut Siv Jensen. Dessuten må Frp akseptere rollen som et støtteparti­ for en regjering der Venstre og KrF har tatt deres plass.

En slik regjering vil måtte leve på Frps nåde. Det kan bli fire interessante­ år for norsk journaliststand. Men det vil bli krevende for de involverte.

Dette betyr ikke at et sentrum-Høyre-alternativ er umulig. Men det betyr at KrFs plan B er svært interessant – fordi den raskt kan bli virkelighet.

I praksis handler plan B om hva KrF gjør hvis Høyre sier nei til regjeringssamarbeid med Venstre og KrF, eller dersom det borgerlige flertallet svinner. Da kan KrFs holdning til Frp, Ap og Sp bli viktig.

LES OGSÅ: Spillet alle de borgerlige taper på

Et nei til Frp

Noen ønsker et vedtak der KrF sier nei til å støtte en regjering med Frp. Men lite tyder­ på at Knut Arild Hareide vil ønske dette. Grunnen er dobbel: For det første vil det gi ham lite handlingsrom. Selv om det i dag er krevende å støtte en regjering­ der Frp deltar, kan mye se annerledes­ ut etter valget.

For det andre vil et slikt vedtak slå direkte inn i høstens budsjettforhandlinger. Lite tyder på at Frp vil forhandle med et KrF som alt har satt foten ned for å støtte en fremtidig regjering der Frp er med. I ytterste konsekvens kan et slik anti-Frp-vedtak føre til en regjeringskrise allerede i høst.

Det som derimot kan skje er at KrF vedtar en generell formulering om Frp, som peker på erfaringer fra de siste årene, og slår fast at det vil være vanskelig og lite sannsynlig med et regjeringssamarbeid­ mellom KrF og Frp.

En slik formulering slår ikke hånden av Frp, noe som kan være gunstig i mange sammenhenger. Også dersom en sentrum-Høyre-regjering ser dagens lys.

LES OGSÅ: Setter ned fredsgruppe foran budsjettstriden

Hvis KrF bestemmer seg for å ha en ideologisk binding­ til en av sidene­ i overskuelig framtid, kan partiet­ raskt krympe under­ sperre-
grensen.

Begrense handlingsrom

På den andre siden er det svært interessant hvilke signaler KrF vedtar om Ap og Sp. I KrFønsker­ man å lukke døren for et Ap dersom et sentrum-Høyre-­samarbeid ikke blir aktuelt. Men et slikt vedtak vil begrense partileder Knut Arild Hareides mulighet til å føre KrF til makt.

For å sikre Hareide størst mulig­ handlingsrom, kan partiet velge­ flere strategier. Enten kan de nøye seg med å skissere opp plan A. Da vil hverken et samarbeid med Frp eller Ap være utelukket. En slik modell vil sikre Hareide og KrFs ledelse betydelig armslag til å sikre KrF gjennomlag etter valget, når valgresultatet er klart.

Enkelte i KrF er likevel skeptisk til et slikt vedtak. Grunnen er at de mener velgerne har krav på å vite hva som er KrFs plan B. Ellers kan de kjenne seg lurt.

LES OGSÅ: Også Venstre rigger til frontkollisjon

Borgerlig flertall

Det som vil gi partiledelsen betydelig mindre armslag, er et vedtak om at borgerlig flertall automatisk medfører en borgerlig regjering. Det vil låse KrF, og de vil miste kraft som vippeparti.

En tid tilbake kom Bernt Aardal med en analyse som deles av mange i KrF. Han mener partiet vil tjene mest på ikke å binde seg, men gi Hareide handlingsrom. Slik kan han benytte seg av partiets vippeposisjon.

KrFs historie viser at partiet kan appellere til folk som vil samarbeid både til venstre og høyre. De fleste av dem kan leve med et situasjonsbestemt samarbeid til motsatt side. Men hvis KrF bestemmer seg for å ha en ideologisk binding til en av sidene­ i overskuelig framtid, kan partiet raskt krympe under sperregrensen­.

Derfor står KrF i en krevende situasjon. Det vil de gjøre uansett hvilket vedtak som kommer denne helgen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk