Kommunal ‘julegave’ til menigheter

– Det er nok av hull å putte dem i, forteller musikalsk leder i Filadelfia Askim Torunn Bakken.

Hun har akkurat gitt de 30 deltakerne på formiddagstreffet en smakebit på hva de kan vente seg under den årlige «Vi synger julen inn». Da vil de seks koristene på scenen få selskap av 15 til og band.

I november skrev Vårt Land at det er store forskjeller på hvor mye kommunene betaler til tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke. Det kom også fram at det er mange kommuner betaler ut for lite i tilskudd på grunn av rot.

En av kommunene som kom dårligst ut var Askim i Østfold, som bare betalte ut 158 kroner per medlem. Etter en gjennomgang av beregningsgrunnlaget har de nå funnet ut at tilskuddet har vært om lag 100 kroner for lavt. Dermed etterbetaler de trosstøtte for 2013-2015.

[ SE HVA DIN KOMMUNE BETALER I TROSTILSKUDD ]

Takknemlig for ekstra penger

For Filadelfia Askim innebærer det at de får en ekstra «julepresang» fra Askim kommune på rundt 60.000 kroner for sine 200 medlemmer i kommunen. I tillegg blir årets støtte 20.000 kroner høyere enn de først trodde.

– Vi visste at tilskuddet for Askim var lavt, men ikke at det ble regnet feil. Jeg er takknemlig for at det nå ble avdekket. Det bør være likhet for alle og tilskuddet er noe vi har lovfestet krav på, sier Ole Sletten, hovedpastor i Filadelfia Askim.

LES OGSÅ: Slik mistet menighet i Grenland 200.000 i støtte

Mest fra medlemmene

Menigheten, som er en av de største frimenighetene i kommunen, har en rekke aktiviteter som trenger ressurser: Barne- og ungdomsarbeid, sjelesorg, ettervern av tidligere rusmisbrukere, økonomisk veiledning og støtte, kor for utviklingshemmede og integreringsarbeid – i tillegg til vanlige gudstjenester og møter.

Det julepyntede menighetsbygget fra 1980 skal snart gjennom en rehabilitering som vil koste flere hundre tusen.

Av menighetens totale budsjett på 1,8 millioner er vel 200.000 tilskudd fra det offentlige. Resten er samlet inn i kollekt og fra faste givere.

– Vi er selvsagt takknemlige for det vi får fra det offentlige, men ønsker ikke å være avhengige av det. Vi ønsker å være mest mulig selvfinansiert. Det skaper et helt annet engasjement hos medlemmene som tar i et tak der det trengs, både med arbeid og kroner, sier pastor Sletten.

LES MER: Staten vil ikke følge opp kommunenes etterbetaling

Glemte viktig punkt

Utgangspunktet for det kommunale tilskuddet til trossamfunnene er at de skal behandles likt med Den norske kirke. Enkelt forklart skal utgiftene kommunen har til Den norske kirke deles på antall kirkemedlemmer. Denne satsen skal så betales ut for hvert medlem trossamfunnene har.

Den mer kompliserte forklaringen er at fellesoppgaver som gravlundsforvaltning ikke skal tas med i beregningsgrunnlaget, mens gratistjenester som Den norske kirke får fra kommunene, som for eksempel gratis IT skal legges til.

For Askim kommunes del hadde de glemt å legge til et viktig punkt i regnestykket.

– Det ser ut til at pengene som er brukt til vedlikehold av kirke og kapell ikke er tatt med i beregningsgrunnlaget, sier kirkeverge Bjørn Hasselgård til Smaalenenes Avis.

Dobbel minus

Malvik kommune i Sør-Trøndelag lå også lavt på tilskuddslisten med 218 kr og ble derfor valgt ut til kontroll av Vårt Land. Der viste det seg at når kirkevergen skulle regne ut satsen, trakk han fra «fellesoppgavene» to ganger. Dermed ble tilskuddsatsen om lag 75 kroner for lavt.

– Vi har gjort det på denne måten lenge og jeg må bare beklage at jeg ikke har brukt riktig oppstilling på dette. Det bør ikke skje, sier kirkeverge Jan Rynning.

LES OGSÅ: Flere trossamfunn utjevner selv regionale forskjeller

Etter Vårt Lands henvendelse har Malvik kommune bestemt seg for å etterbetale differansen for årene 2013-2015. Det betyr at Human-Etisk Forbund, som har 236 medlemmer i Malvik, vil få etterbetalt rundt 50.000 kroner.

– Vi beklager at for lavt beregningsgrunnlag er benyttet, skriver organisasjonssjef Randi Rasmussen i en e-post til Vårt Land.