Kommuner roter med livssynskroner

*Nederst i saken kan du lese hva din kommune gir i tilskudd

– Kompetansen både blant kommunepolitikerne og byråkratene er svært variabel når det gjelder utregning av tilskuddet til tros- og livssynssamfunnene, sier Tom Hedalen, styreleder i Human-Etisk Forbund (HEF).

En rapport fra HEF og stikkprøver Vårt Land har gjort, viser at mange kommuner betaler for lite i tilskudd til trossamfunn utenfor Den norske kirke, på grunn av feil utregningsmetoder.

– Vi ønsker å løfte dette opp til et statlig nivå fordi vi oppfatter at staten har bedre kompetanse og dermed ville gjort ordningen mer rettferdig, sier Hedalen.

LES VIDERE: Flere trossamfunn utjevner selv forskjellene mellom kommunene

Likebehandling

Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke får offentlig støtte per medlem basert på hvor mye Den norske kirke får i tilskudd per medlem. Støtten er delt i to:

• Et statlig tilskudd der satsen er lik for hele landet, basert på tilskuddet i statsbudsjettet.

• Et kommunalt tilskudd der satsen varierer fra kommune til kommune – alt etter hvor mye den enkelte kommune bruker på Den norske kirke.

Prinsippet bak støtten er at den skal sørge for at trossamfunnene blir likebehandlet med Den norske kirke.

Vårt Land har fått oversikten over 2015-tallene. Den viser at det er enorme variasjoner i hvor mye trossamfunnene får fra kommunene.

I Askim – som er en av de kommunene som betaler ut minst – får de 158 kroner per medlem. I Forsand, som er blant de som betaler ut mest, får de 3.027 kroner per medlem – nesten 20 ganger mer.

Hverken Kulturdepartementet eller fylkesmennene har en liste med oversikt over hva satsen i de forskjellige kommunene er. Det har derimot Human-Etisk Forbund, siden de har medlemmer i så å si alle norske kommuner. Tallene i disse sakene er basert på listen fra HEF.

LES OGSÅ: Spaghettimonsteret prøver seg på nytt

Feil beregning

Størstedelen av variasjonen skyldes forskjell i kommuneøkonomi og hvor høyt politikerne prioriterer Den norske kirke. Men en undersøkelse som Human-Etisk Forbund har gjort i Buskerud og som ble presentert for HEFs landsstyre i helgen, viser at mange kommuner gjør feil når de skal regne ut tilskuddet.

Det er mange faktorer som skal tas med når man skal regne ut den kommunale satsen. Den norske kirke har ansvar for fellestjenester som for eksempel gravlundsforvaltning de fleste steder. Dette skal trekkes fra når tilskuddene til trossamfunnene skal regnes ut.

I mange kommuner er også kirken tett sammenvevd med kommuneøkonomi og -administrasjon, og da skal gratistjenestene som kommunen gir, for eksempel IT- og vaktmestertjenester legges inn i beregningsgrunnlaget.

– Det er ikke en entydig forståelse i kommunene om hva som skal være med i beregningsgrunnlaget, sier Tom Hedalen i HEF.

Human-Etisk Forbunds rapport fra Buskerud viste at det i snitt ble betalt ut 10 prosent for lite fra kommunene til trossamfunnene. Legger man denne feilprosenten til grunn for hele landet, får tros- og livssynssamfunnene 25 millioner kroner for lite fra kommunene.

LES OGSÅ: Slik mistet Grenlandsmenigheten 200.000 støtte-kroner

Trekker fra

Stikkprøver som Vårt Land har tatt, bekrefter at feilene som HEF avdekket i Buskerud også gjøres i resten av landet.

Med 158 kroner er Askim kommune i Østfold blant kommunene med aller lavest tilskuddssats. Av de 7,8 millionene Askim kirkelige fellesråd fikk fra Askim kommune i fjor, regnet Askim kommune ut at det bare gikk 1,7 millioner til ren kirkelig aktivitet og dermed skal utløse støtte til andre trossamfunn.

– Det kan se ut som om den summen er for lav, sier kirkeverge i Askim, Bjørn Hasselgård.

I dag skal Hasselgård og representanter fra kommunen møtes for å se gjennom om de har betalt ut for lite til trossamfunnene.

Dobler tilskudd

I Askøy kommune i Hordaland, betalte de 228 kroner per livssynsmedlem i 2015. I 2016 ligger det an til mer enn en dobling av satsen, men økningen skyldes ikke at Den norske kirke i Askøy har fått en kjempebevilgning.

– Vi gjorde en øvelse i fjor høst. Vi har sett at tilskuddet til de andre trossamfunnene var for lavt. I fjor betalte vi ut 380.000 kroner til trossamfunnene. I år skal vi betale ut 880.000 kroner, sier Gunnar Brynjulfsen, kultursjef i Askøy kommune.

Vårt Lands gjennomgang viser at mange kommuner har tilsvarende store differanser mellom det Den norske kirke får fra kommunen og beregningsgrunnlaget for støtte til de andre.

LES OGSÅ: – Har ikke hatt markante religionspolitikere siden Inge Lønning

Tok en snarvei

Det kan også synes som om flere kommuner har gjort det enkelt for seg og har tatt utgangspunkt i den statlige satsen – og ikke sitt eget kirkeregnskap – når de skal betale ut det kommunale tilskuddet. I 2015 var det åtte kommuner der den kommunale satsen var på 486 kroner – nøyaktig det samme som den statlige satsen.

En av disse kommunene er Sund i Hordaland. For noen år siden fikk de et brev fra departementet som de tolket som at den statlige satsen skulle gjelde også for dem.

– Da tenkte vi at det var flott, for det hadde vært masse styr å regne ut hva satsen vår skulle være. Nå kunne vi sjekke departementets hjemmesider for å få vite hvor mye vi skulle betale ut per medlem, sier Britt Tove Skaga, kulturkonsulent i Sund kommune.

I 2016 har de gått tilbake til å regne ut sin egen sats, basert på kirkebevilgningene.

– Jeg skulle ønske det var én felles sats for alle kommunene, så hadde det vært likt for alle. Det er litt av et byråkrati bare å sende ut pengene, sier hun.

For hvert trossamfunn gjør kommunene et vedtak om utbetaling. I fjor gjorde Sund kommune 47 slike utbetalingsvedtak til trossamfunn med til sammen 738 medlemmer.

Totalt gjøres det rundt 18.000 enkeltvedtak i Norge om utbetaling til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.