Politikk

Lokal forskjellsbehandling

Å gjøre kommunetilskuddet statlig jevner ut forskjellene mellom kommunene, men fører til lokale forskjeller mellom trossamfunnene.

Blant medlemsorganisasjonene i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er det delte meninger om tilskuddet skal regnes ut av stat eller kommune.

– Mens Human-Etisk Forbund har tatt til orde for en statliggjøring, er andre opptatt av nærheten ved at støtten er lokal og bestemmes av lokaldemokratiet. Hvis vi får et statlig snitt, vil det føre til at det oppstår en lokal forskjellsbehandling, selv om vi behandles likt nasjonalt, sier Ingrid Rosendorf Joys, leder i STL.

I dag inngår kommunenes utgifter til kirkebygging i den kommunale satsen. Dermed vil trossamfunn i kommuner der det bygges kirker kunne få store tilskudd. Skulle satsen bli statliggjort, vil utgiftene bli smurt ut over hele landet.

Kulturdepartementet arbeider nå med utkast til en til en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn som vil bli sendt på høring i 2017. Dette lovarbeidet vil også berøre hvordan tros- og livssynssamfunnene skal finansieres.

LES OGSÅ: Store forskjeller – se hva din kommune gir i trostilskudd

Hipp som happ

Flere landsomfattende tros- og livssynssamfunn har allerede organisert det slik at det kommunale tilskuddet tas inn til sentralleddet og som så fordeles i organisasjonen – enten etter behov i organisasjonen eller som et snittbeløp til hver lokale menighet eller lag.

– Som en paraplyorganisasjon for flere trossamfunn, tar vi alle kommunepengene inn i en pott og deler på antall medlemmer før vi sender dem ut i organisasjonene, så for oss så vil det ikke ha noe å si om det blir en fellessats eller 428 ulike kommunesatser, sier Egil Lothe, forstander i Buddhistforbundet.

Andre som har lignende ordninger er blant annet Oslo katolske bispedømme, Human-Etisk Forbund og Metodistkirken. Lothe i Buddhistforbundet synes det er helt naturlig at det er forskjeller mellom kommunene.

– Man kan jo mene at innbyggerne skal ha det samme tilbudet overalt i Norge, men vi har valgt å ha det slik at politikerne kan prioritere. Da kan man ikke plukke ut Den norske kirke og trossamfunnene og si at der skal det være likt, mens det er forskjeller i andre sektorer som skole og kultur, sier han.

LES OGSÅ: Slik mistet Grenlandsmenigheten 200.000 støtte-kroner

Ingen formening

KA, arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, mener det er bra at kommunene i stor grad finansierer Den norske kirke.

– Det kan slå rart ut og føre til store forskjeller i satsene, men det er et resultat av likebehandling. Vi har ingen formening om tilskuddet skal være lokalt eller som et statlig snitt. Det vil være mange fordeler med å slippe utregningene, men samtidig vil ikke tilskuddet ha direkte sammenheng med det den enkelte kommune bevilger til Den norske kirke, sier avdelingsdirektør Øystein Dahle.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk