Bare to av de 24 albumene som han har gitt ut gjennom et langt liv som komponist, har vært direkte knyttet til kristentroen han vokste opp med i bygda Bjerkreim i Rogaland. Når messen Missa Caritatis (1995) og Kong David (2004), med tekster av Edvard Hoem, nå får sin oppfølger med Fra kjerke og katedral, favner musikken videre enn tittelen antyder.
– Det er musikk fra kirke, katedral, bedehus, faktisk også kloster. Det siste er takket være to tekster av Jan Eggum. For meg var det viktig at plata favnet bredt både musikalsk og tekstlig, for å vise bredden og variasjonen i den kirkelige sang- og musikktradisjonen. At tekstene på plata har et tidsspenn på over 2.700 år, har ikke gjort dem mindre relevante, sier Ragnar Bjerkreim.
LES OGSÅ: Småbarnsfamilier fant sitt åndelige hjem i et nedlagt bedehus i Bodø
Viser og kirkemusikk
Ideen om å gi ut et album med dette materialet, var det stavangerbiskop Erling Pettersen som først luftet. Det skjedde etter innvielsen av Ålgård kirke 15. mars i fjor, hvor Bjerkreim hadde fått oppgaven med å skrive fire sanger til henholdsvis menig- hetens familiekor, ungdomskor og menighetskor, pluss en felles- sang.
– Jeg hadde spurt Levi Henriksen, Gunnar Roaldkvam og Ola Bremnes om å skrive tekster knyttet til gudshuset, som jeg senere satte melodier til. Det var alt fra enkle viser til mer høytidelig kirkemusikk. At responsen etter urfremførelsen ble så god, ikke minst fra biskopen i Stavanger, ga meg vann på mølla. Snart hadde jeg samlet til sammen 14 sanger, forteller Ragnar Bjerkreim.
Handler om å lytte
– Har det vært stor forskjell på å skrive denne musikken sammenlignet med filmmusikken du vanligvis lager?
– Egentlig ikke. Selv om filmmusikk for det meste er uten tekst, handler både det og denne nye plata om å prøve å få folk til å lytte og se. På den nye plata gjelder det enten det er høytidsstemt sakralmusikk, eller mer enkle vise- og gospeltoner.
Undertone fra bedehuset
Selv om han tidligere ikke har gitt ut mer enn to album med tilsvarende materiale, merker komponisten at han fremdeles har den kristne musikktradisjonen godt under huden.
– Det ligger i hvert fall en undertekst fra bedehuset i disse sangene. Og det er ikke så rart. Akkurat som min slektning Trygve Bjerkreim, kommer også jeg fra dette miljøet. Jeg ble født 20 meter fra bedehuset og 250 meter fra kirken. Under oppveksten var jeg stadig innom begge steder, for å spille til menighets- og søndagsskole- sang, men også bryllup og begravelser. Jeg startet og ledet også Bjerkreim ungdomskor, som fremdeles eksisterer. Det var min første musikkutdanning, smiler 58-åringen.
LES KOMMENTAREN: «Det er enno liv i min barndoms bedehus, men ikkje same som før»
Ut i fra hans tidlige opplevelse av å føle seg hjemme og velkommen både kirken og på bede- huset, var det naturlig å ha så vel salmedikter Eyvind Skeie som pinsevennen og forfatteren Levi Henriksen som bidragsytere.
– Levi mente dette var det nærmeste han kom å skrive en salme. Jeg er ikke så opptatt av hva man kaller musikken, bare den greier å feste seg hos lytteren.
Tro og liv
At han senere har konsentrert seg om såkalte verdslige musikkprosjekter, har vært tilfeldig. Han ser det verken som noen motsetning, eller en reaksjon, på den kirkelige oppveksten.
– Jeg har alltid sett troen som en del av livet, og livet som en del av troen. Det henger uløselig sammen. For meg har troen og livet også utviklet seg sammen. Slik jeg også opplever at det henger i hop på den nye plata.
Jan Eggums tekster «Munken» og «Tilgi» er inspirert av Kristin Lavransdatter-trilogien.
– De to låtene handler om å bli dratt mellom Gud, klosterlivet og kjærligheten. Det guddommelige griper inn i veldig mye.
