Teledølen Barrikaden Blueskro var smekkfull da fanger i midlertidig frihet spilte opp med volumknappen godt over tillatt nivå. Det var også det eneste ulovlige medlemmene i bandene Breakout, Prison Maniacs, Stars Behind Bars, Ballern & Henks Rock’n Roll Hoochie Koo og Skyldig som F... gjorde denne ettermiddagen. Musikktilbudet til innsatte startet i 2010, da Nystein satt i varetekt.
– Jeg hadde spilt trommer i Finndal barnegospel i Bamble, senere også i ungdomsmusikken i kirker og bedehus. Da Trond Ytterbø begynte å holde gitarkurs i Skien fengsel, hvor jeg nettopp hadde fått «en 17-åring», meldte jeg meg som trommis. Det, og troen på Gud, ble redningen for en sliten narkoman som meg, sier mannen som blant venner bare kalles «Jensen».
LES OGSÅ: Etter retreat med fengselsprest Kjell Arnold Nyhus sier fanger at de har fått et nytt liv
Fantastisk idé
Det var en innsatt, og ivrig bluesmusiker, Bjørn Andersen, som tok det første initiativet til musikk- og bandtilbudet Musikk i fengsel og frihet. Opprinnelig et tilbud for de innsatte i Skien og Bastøy fengsler.
Da bluesnestoren Trond Ytterbø, som startet Notodden Bluesband i 1979, fikk høre om initiativet, stilte han seg til disposisjon. Blueskollega Vidar Busk ble med. Det samme gjorde artisten, pastoren, og tidligere Columbia-misjonær, Reverend John, med det sivile navnet Jon Ultvedt.
– Jeg hadde allerede holdt flere konserter i fengsler, og visste hvor mye det betydde både for de innsatte og oss som spilte. Ideen om å la innsatte lære å spille, og danne egne band, var fantastisk, sier Ultvedt (63).
Trond Ytterbø er nestleder i styret for Blues Factory, som er etablert for å drive musikkopplæring og -aktiviteter i fengsler og for tidligere innsatte. Han tok initiativet til Jailhouse Stage på Notodden Bluesfestival i 2012.
– For meg er bluesen et arbeidsredskap for ting jeg tror på, sier 60-åringen, som har fått LOs kulturpris.
LES OGSÅ: – Unaturlig for oss å spille på en så profilert kristen festival
Små marginer
I sin begrunnelse for prisen uttalte juryen: «Trond Ytterbø er et solidaritetsmenneske, og han har et stort hjerte for grupper som av en eller annen grunn faller utenfor i samfunnet.»
– Marginene er ofte ørsmå, derfor må vi stille opp for hverandre. Jeg er albino, og er omtrent blind. Jeg sliter også med tinnitus. Men jeg har musikken, og – ikke minst – fantastiske venner både innenfor og utenfor murene, som vet hvor viktig de blå tonene er.
– De tonene er livsviktige. Gi meg en gitar og en blyant jeg kan skrive låter med, så kan de hive nøkkelen til cella mi, og jeg skulle overlevd. Nå tenker jeg heldigvis lenger enn å overleve, takket være musikken, smiler Jens Sverre Nystein.
Begynte med heroin
En avgjørende grunn til at Trond Ytterbø legger så mye tid og engasjement i det musikalske fengselsarbeidet, er at han ser at det fungerer.
– Her i Norge er det heldigvis lagt til rette for at innsatte skal få muligheten til å komme på fote igjen. Mens 80 prosent av norske innsatte greier seg når de slipper ut, er tilbakefallsprosenten i USA tilsvarende høy, sier bluesveteranen.
Jens Sverre «Jensen» Nystein ser fram til et rusfritt liv utenfor murene. Det var da kona hans døde i 2004, etter flere års sykdom, at han begynte med heroin.
– Dét stoffet blir man sinnsykt kynisk av. Det gjorde meg til drapsmann.
– Heldigvis har jeg holdt meg til øl, sier Trond Ytterbø.
LES OGSÅ: Svein Håtveit (77) og Randi Eriksen (72) har aldri skulket en bluesfestival
Gudstro
Jon Ultvedt vokste opp i et frikirkemiljø i Halden, hvor det var kjemisk fritt for både alkohol og stoff.
– Jeg ble tidlig en rusfri sangevangelist. Samtidig hadde jeg en dragning mot de «syndige» blues- og rockeklubbene. Flere år senere ble jeg «vanlig» bluesartist, med gudstroen i behold.
– Jeg tror mest på bluesen, jeg. Men også litt på den guden som mora mi trodde på, smiler Trond Ytterbø.