Kulturen tar over i frivillig arbeid

I oktober kommer Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor med sin store oversikt over norsk frivillighet. Det er fem år siden sist.

Men allerede nå røper Kulturdepartementet overfor Vårt Land at aktiviteten ved landets om lag 400 frivillighetssentraler er i endring:

• Kultur overtar for omsorg

• Inkludering blir viktigere

• Mindre én til én

LES MER: – Eldre trenger et spark bak

Omsorg til kultur

Da de første sentralene så dagens lys tidlig på 1990-tallet, utgjorde omsorg og praktisk hjelp til eldre og trengende tyngdepunktet. Nå har det skiftet i retning kulturaktiviteter, opplyser Kulturdepartementet (KUD) i en e-post til Vårt Land.

Aktiviteter knyttet til inkludering og mangfold blir også stadig mer sentrale, ifølge KUD.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Det store skiftet skjedde etter at Kirke- og kulturdepartementet tok over ansvaret for tilskuddsordningen for frivillighetssentraler fra Sosialdepartementet i 2005.

Siden den gang har 266 sentraler blitt til om lag 400. Bevilgningene fra staten er nær sagt doblet: Fra i underkant av 63 millioner til i overkant av 125 millioner kroner.

LES MER: Disse pensjonistene trenger ikke et spark bak

Store trender

Utviklingen er en del av flere store trender, mener Håkon Lorentzen. Han har forsket på feltet i en årrekke ved Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor og står bak den siste evalueringen av sentralene for KUD, fra 2012. I dag er han professor ved Menighetsfakultetet.

Lorentzen trekker fram tre områder der staten har tiltenkt frivilligheten en viktig rolle:

• Eldreomsorg.

• Integrering.

• Forebyggende helsearbeid.

– Integreringselementet kom til rundt 2005, det forebyggende arbeidet rundt 2010, sier Lorentzen.

LES MER: Syse mener vi alle må jobbe for et varmere samfunn

Kulturen som middel

Det er nettopp her kulturen kommer inn, forklarer han.

– Etter hvert tenkte man som følger: Helseforebygging skjer ikke bare innen helsesektoren. Kulturaktiviteter kan også bidra. Sangkor og sjakklubb har en helsegevinst. Slik ble kulturfeltet i mye større grad trukket inn i helse- og sosialfeltet. Kulturaktiviteter er også nyttige for å inkludere innvandrere i det norske samfunnet. Kulturen blir et middel, ikke bare et mål, sier Lorentzen.

Ikke bare frivillighetssentralene, men frivilligheten som sådan, trekker inn organisasjoner fra kultur og idrett som normalt ikke driver med omsorg eller inkludering, ifølge forskeren.

– Turistforeningen er et veldig godt eksempel. sier Lorentzen.

LES MER: Ville du bodd på et livsgledesykehjem?

Byfolk i aktivitet

Den norske turistforening (DNT) har mange aktiviteter for frivillige. Merking av stier og løyper og dugnadsarbeid på turhyttene rundt omkring i landet er bare noe av det friluftsorganisasjonen organiserer. Bare i Oslo og omegn har de om lag 600 frivillige turledere, ifølge leder for DNT i Oslo, Henning Hoff Wikborg.

– Vi samarbeider også tett med frivillighetssentralene. De er flotte rekrutteringssteder, for det er mange som kontakter dem, forteller han.

Wikborg kjenner seg godt igjen i at frivillige aktiviteter i dag har en større rolle når det gjelder blant annet helseforebygging og integrering.

– Ja, det har vært en voldsom vekst de siste ti årene. I vårt praktiske arbeid har vi i langt større grad enn tidligere begynt å arbeide med aktiviteter i byene, for å få folk ut. Du kan godt kalle det folkehelse, sier Wikborg.

LES MER: Vil ha besteforeldre inn i idretten

Individer til aktiviteter

Frivillighetssentralene er mangfoldige, understreker både Håkon Lorentzen og Kulturdepartementet. Trenden er likevel tydelig, mener Lorentzen, og legger til:

– Da de første sentralene ble etablert, skulle de mobilisere enkeltpersoner og sette dem til enkeltoppgaver. De frivillige skulle hjelpe enkeltmennesker som hadde det verre enn dem selv. Det viste seg å være en tung oppgave å finne frivillige, og belastende for folk å ta imot. Det ble et skjevt forhold: Én var den snille og gode, én var den med problemer, sier han.

Derfor har mange sentraler beveget fra såkalt én-til-én-hjelp til heller å være et bindeledd mellom lag og foreninger i lokalmiljøet. Slik legges det til rette for forskjellige aktiviteter.

– De samler pensjonister til aktiviteter, turer, sykurs, selvhjelpgrupper. Et mye mer likeverdig samkvem mellom folk med utfordringer, sier Lorentzen.

Dette bidrar til at frivillighetssentralene i større grad enn før blir en nærmiljøaktør, mener han.