– Løft, strekk ut, senk.
En mild, men bestemt stemme strømmer ut av høyttalerne, akkompagnert av behagelig musikk i bakgrunnen. 12 seniorer gjør det de får beskjed om, men latteren og smilet sitter løst på tirsdagstrimmen på Grünerløkka eldresenter i Oslo.
Snart avløses bevegelsene av sang. Et par reiser seg spontant og begynner å danse. Snart er alle i gang med å svinge seg til «Tango for to», under ledelse av Anne-Lovise Næss (76). Seniorene som møtes denne formiddagen er fra starten av 60-årene og oppover.
I en kommentar i bladet Sykepleien tar Anlov P. Mathiesen til orde for å involvere eldre i barnehager, skoler og på arbeidsplasser. Mathiesen er skribent, styreleder i Føniks Ruspolitisk Tenketank og tidligere redaktør i gatemagasinet =Oslo.
– Mange eldre vil få en mye mer meningsfull hverdag hvis de får anledning til å bidra med den erfaringen og kunnskapen de har, mener Mathiesen.
Skribenten mener vi må tenke nytt rundt eldres rolle i samfunnet. Seniorer som bidrar i utdanning og på andre samfunnsarenaer vil få bedre livskvalitet, få brukt det de sitter på av erfaringer og kompetanse, og bli en større ressurs for samfunnet, tror han.
LES OGSÅ: 12.000 sykehjemsplasser ble til 567
«Bygg samfunnet»
Også Per Fugelli (70), professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO), mener mange eldre må delta mer i samfunnet. «De unge eldre», som han kaller dem, har masse å bidra med, mener han.
– De bør få seg et spark i baken og få beskjed om at de skal leve på jorda i 20–30 år etter at de har gått av med pensjon.
Fugelli sier at denne gruppen har krefter, penger og erfaring som de bør ta i bruk.
– Forlat cruiseskip og golfbaner og kom dere ut i jungelen! Vær med å bygge samfunnet videre, oppfordrer professoren.
Mye av ansvaret for å bli mer aktive ligger hos individet.
– De unge gamle har selv ansvaret for å gjenopplive seg selv som samfunnsborgere, selv om de har forlatt arbeidslivet, mener han.
LES OGSÅ: – Helsesektoren har et kulturproblem
Sparer samfunnet
Etter trimmen på Grünerløkka eldresenter tar deltakerne seg en pust i bakken. Flere Vårt Land snakker med er enige i at mange eldre er for passive og trenger et spark bak.
Blant dem er Anne-Lovise Næss. Hun er 76 år gammel, men føler seg som 34 år ung. Etter at hun ble pensjonist studerte hun i flere år. I vinter reiste hun verden rundt, svømte med delfiner og fløy i luftballong over Dubai.
76-åringen mener det er fullt mulig å nyte livet og reise, men også bidra i samfunnet. For henne er det viktig å være frivillig på eldresenteret, hvor hun blant annet leder eldretrimmen. Dette gir henne muligheten til å gjøre noe for andre. Eldre trenger meningsfulle oppgaver, mener hun.
Næss kjenner blant annet flere som tar seg av handikappede på eldrehjem.
– Dette er en viktig oppgave og sparer samfunnet for masse penger.
I tillegg blir du mindre syk av å være aktiv og ha ansvaret for noen, tror hun.
Også Knut Nordskog (71) mener det er viktig for eldre å bidra i samfunnet. Mange blir mer aktive og realiserer drømmer når de blir pensjonister, forteller han.
– En ny del av livet begynner. Men hvis du setter seg ned uten å ha en funksjon, går det nedover med deg, sier han.
LES OGSÅ: Eldre vekkes grytidlig for å stelles
Gammel rolle
Professor Fugelli tror ikke at de «unge eldre» er late eller egoistiske. Tvert imot er det disse som har vært med på å bygge landet.
– De har grunnstoffet solidarium i knoklene sine. De har bygget velferdsstaten og er ikke av natur egoister eller nytelsessyke.
Problemet er at de arver en utdatert rolleforventning til alderdommen som ikke stemmer med at levealderen har økt og at helsa har blitt bedre.
– Mange av dem som forlater arbeidslivet når de er 60–66 kan spille i hornmusikken, være turnere og skrive dikt. Mange av dem har masse vitalitet, lyster og anlegg som på ingen måte er oppbrukt selv om de har gått av med pensjon.
De unge eldre kan gjøre nytte for seg på ufattelig mange felt, mener professoren. Blant dem er frivillig arbeid, noe mange eldre er aktivt engasjert i, understreker han.
LES OGSÅ: Ideelle organisasjonar endrar pensjon for å overleve
«Maskinell oppbevaring»
Også eldrepleien trenger en reorganisering, ifølge Anlov P. Mathiesen. En av de negative sidene ved dagens eldrepleie er at «den maskinelle strukturen vitner mer om statens behov for oppbevaring enn menneskelige ønsker om omsorg», skriver Anlov P. Mathiesen i Sykepleien. Da han selv jobbet i eldreomsorgen opplevde han å få kjeft av sjefen hvis han satte seg ned og pratet med brukerne.
– Det var ikke noe vond vilje bak det, men presset på å få unna praktiske oppgaver blir stort når det er få ansatte som skal gjøre mye på kort tid.
Mathiesen mener en holdningsendring må til.
– Det må bli viktigere å få satt seg ned og prate med en bruker enn å få fikset oppvaskmaskinen, argumenterer han.
Feil inntrykk
Blant dem som taler eldres sak er Pensjonistforbundet. Kommunikasjonssjef Tale Jordbakke mener mange har et feilaktig inntrykk av at eldre er en gruppe som reiser mye og bare nyter livet.
– Norske besteforeldre er blant de mest aktive i Europa når det kommer til barnepass. Bildet som tegnes av eldre i media er ofte forvrengt.
Mange eldre ønsker å delta mer i samfunnet, tror hun. Pensjonistlederen viser til en undersøkelse som slår fast at de fleste nordmenn som ikke deltar i frivillig arbeid oppgir som grunn at de aldri har blitt spurt om å bidra. Men det er også viktig å omtale eldre som ressurs og ikke et problem eller en kostnad, mener hun.
Jordbakke viser til at eldreomsorgen nå står foran et veiskille:
– Hvis vi bare velger å satse på mer produktivitet og effektivitet blir det vanskelig å møte fremtidens utfordringer. Vi må også tenke hvordan vi i fellesskapet kan få frem nyskaping.
– Hva innebærer dette i praksis?
– Blant annet en satsning på å hjelpe eldre til å mestre aktiviteter i egen hverdag, boligpolitikk for eldre og satsning på velferdsteknologi. Her trenger vi mer kunnskap.
Slik teknologi innebærer for eksempel at lyset skrur seg på når eldre står opp om natten. Dermed unngår man fallulykker og gjør det enklere å bo hjemme. En annen teknologisk nyvinning er GPS-sporing av demente.
– Dette gir mange større frihet, fordi de kan bevege seg mer fritt og kan få hjelp hvis de ikke finner veien hjem.