Klar for egne pop-kilder

Låtene til hennes første solo­album med arbeidstittelen Puzzler, er så godt som klare. I morgen kveld skal Hilma Nikolaisen teste flere av dem live på Sentrum Scene under Bylarm.

– Soloplata mi har ligget på vent helt fra jeg som nokså liten begynte å pusle med egne låter. Etter hvert har jeg følt at jeg har en egen form, og en annen farge, enn andre norske artister, og at jeg før eller senere ville fylle den plassen. Nå gjør jeg det, smiler søsteren til de allerede etablerte­ pop- og rockenavnene Elvira, Emil og Ivar Nikolaisen.

LES OGSÅ: Eksperimentelle damer i musikken

Bærekraftige låter

32-åringen stoler fullt og fast på at sangene hun har skrevet kommer fra et eget og genuint sted, som ikke er tilpasset de retningslinjene samfunnet, inkludert pop-bransjen, ofte legger for hvordan livet skal være, og høres ut i musikken.

– Jeg vil at musikken og tekstene­ mine skal være bærekraftige, basert på såvel erfaringer som min nysgjerrighet på nye ting. Rett-på-sak-popmusikk, med melodier med klassiske rocke- og punkevibber, og tekster tett på livet. Det er musikk med ulike temperaturer, med lys og mørke. Slik jeg selv er.

– Stor forskjell fra det du har spilt med Serena-Maneesh?

– Jeg har kanskje færre lag rundt melodiene. De er mer rett på sak. Samtidig som broder Emil har hatt et våkent og interessert øre til låtene, ikke minst til harmoniene, under demoinnspillingen i studioet hans. Harmoniske pop-låter fikk jeg god erfaring med da jeg spilte i Loch Ness Mouse, som var mestere på den slags.

Våger å være usikker

Også den to år eldre søsteren Elvira Nikolaisen har kommet med innspill til Hilmas nye sanger.

– Hun har fått uttale seg under hele prosessen. Vi har et sterkt samhold vi søsknene, både vi fire som er blitt musikere, og de tre yngste som har valgt andre yrkes­veier. Vi har jo samme bakgrunn fra barndomshjemmet i Moi, men er likevel forskjellige, og har utviklet oss i ulike retninger. Jeg har hengt noe av dette på «tekstkroker» i de nye låtene, for eksempel «Puzzler».

– Hva handler den om?

– Ambivalensen jeg kan føle rundt forskjellige ting, hvor det fra annet hold ofte forventes at brikkene skal falle på plass. Jeg har kommet til at dét ikke er noe mål, at jeg ikke trenger noen klar konklusjon på for ­eksempel ­livets store spørsmål. Jeg har opplevd at det har gjort det lettere å utvikle meg, enn om jeg skulle sagt at sånn er det.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hennes åpne sinn har gitt henne­ mer ro i livet.

– Jeg våger å være usikker. Også på kristentroen, som jeg fikk inn med morsmelka. Selv om jeg er glad for den oppdragelsen, og ikke har hatt noe behov for å forkaste den, har jeg senere måttet definere min egen tro, ved å beholde noe og forkaste noe annet. Slik tror jeg det er med de andre søsknene mine også. Det respekterer mamma og pappa fullt ut.

Når moren til Hilma ber til Gud med hennes elleve år gamle­ sønn, synes hun det er greit.

– Samtidig forteller jeg sønnen min at de som ber til en annen gud, ikke har noe mindre grunn til å tro på ham.

Kristenrock

Storesøsteren Elvira Nikolaisen fikk et pang-gjennombrudd med debut­albumet Quiet Exit i 2006, særlig med låten «Egypt Song». Senere fikk hun også store overskrift­er da hun sa hun hadde forlatt barnetroen sin. Samtidig fortalte hun Vårt Land at hun fremdeles hadde­ utbytte av å spille lovsangsplatene til Lars Mörlid og Peter Sandwall.

– Mange tenker og tolker ting svart hvitt rundt dette med tro, men også musikk. Det hender fremdeles jeg spiller alternative kristenrockplater som storebroren min importerte fra USA da jeg var tenåring, for eksempel et band som heter Starflyer 59. Jeg har også blant annet noen Roland Utbult og Keith Green-LP-er i hylla. Sønnen min elsker Ivar Skippervolds musikalske ­bibelplater, som også var en stor del av min egen barndom. Mitt eget soloalbum blir noe litt annet, smiler Hilma Nikolaisen.