Fortsatt ikke lei 
av 2. verdenskrig

Denne uka er det 75 år siden ­nazistene okkuperte Norge. Fremdeles gis det ut en rekke bøker­ om 2. verdenskrig på norsk hvert år.

– Interessen for 2. verdenskrig holder seg forbausende høy, sier Harald Engelstad, som er sjefredaktør for dokumentar i ­Aschehoug.

LES MER: – Krigen har ikke gjort oss til bedre mennesker

Han forventet et blaff av krigslitteratur i 1995, da det var 50 år siden freden, men trodde så det kom til å dabbe av.

– Det rare er at det motsatte har skjedd. Det har kommet flere og flere bøker, og det tyder på at vi ikke blir lei.

LES MER: Døpt i fallskjermsilke

Dramatisk og sjelsettende

Ikke bare gis det ut mange bøker, de selger også godt. I februar i år finner vi både Ian Burumas År null og Bjørn Westlies Fangene som forsvant på bestselger­listene. Jon Michelets tredje bok i trilogien En sjøens helt, som handler om krigsseilerne, var årets nest mest solgte skjønnlitterære bok i fjor, bare slått av Jo Nesbø. De to første bindene i serien har et samlet opplag på over 300.000.

Marte Michelets fortelling om den norske holocaust, Den største­ forbrytelsen, lå også lenge på bestselgerlista, mens Tore Rems Knut Hamsun, Reisen til Hitler kanskje var fjorårets mest debatterte bok om 2. verdenskrig.

Også i skjønnlitteraturen gis det ut fortellinger fra krigen, som Ingrid Storholmens Her lå Tirpitz og Jeg har ventet på deg av Mirjam Kristensen. Samtidig blir Kampen om tungtvannet NRKs mest sette serie noen sinne, med 1,3 millioner seere. Også den handler om motstandsbevegelsens kamp under krigen.

Harald Engelstad tror det er to forklaringer på hvorfor litteratur om 2. verdenskrig fortsatt er populært.

– Det er en dramatisk og sjelsettende del av norsk historie, som kom tett på oss. Den berører mange, gjennom foreldre eller besteforeldre. Jeg tror også det kan være fordi det er mye uro og krig andre steder i verden.

Han tror vi kan prøve å finne forklaringer på hva krig gjør med folk gjennom fortellingene fra 2. verdenskrig.

– Historiene handler i stor grad om hva folk kjempet for. Veldig mange av fortellingene fra krigen legger stor vekt på at demokratiet ikke er en selvfølge, det må forsvares og kommer ikke av seg selv, sier Engelstad.

LES MER: Blodspor – NSB godkjente slavearbeid

Svart-hvitt

– 2. verdenskrig er lettere å forstå enn nåtidas kaotiske kriger, sier historiker Synne Corell.

I sin doktoravhandling Okkupasjonshistorien i norske historiebøker undersøkte hun tre historieverk om krigen. Hun tror en av grunnene til at vi er interessert i bøker om 2. verdenskrig er at den oppfattes som en krig der det er lett å se hva som var rett og hva som var galt. Corell mener at fortellingen om 2. verdenskrig i dag handler om en tydelig konflikt mellom demokrati og diktatur.

– Spørsmålet er kanskje hva som ville gjort at vi sluttet å være opptatt av 2. verdenskrig. Situasjonen i Syria er forferdelig nok, men kanskje identifiserer nordmenn seg mer med nordmenn i fortid enn dagens syrere?

Corell tror en av grunnene til at bøker som Den største forbrytelsen har blitt en salgssuksess, er at dette er en fortelling mange­ opplever at det har vært stille­ rundt. Men det er ikke nødvendigvis tilfelle.

– Vi historikere tror vi hele tida drypper kunnskap ned på allmennheten, men det er ikke alt offentligheten får med seg. Det er forskjell på at noe er skrevet før og at dette er en historie vi føler at vi kjenner, sier Corell.

Hun tror de fleste i Norge har et emosjonelt forhold til krigen gjennom familien.

– Både barn og barnebarn har fått et innblikk i krigens følelser, både det som har vært snakket om og det som ikke har blitt snakket om i familien. Tausheten har også følelser. I offentligheten har det vært mange svart-hvitt-fortellinger, men mange vil gjerne bak og også se svakhetene, sier Corell.

LES OGSÅ: Bestemor og russefangen

Formet Europa

Sindre Hovdenakk, som er redaktør i Prosa, tror det er mulig å få gitt ut bøker om 2. verdenskrig så lenge det er et marked for det.

– Og det er det åpenbart fremdeles, sier han.

Hovdenakk tror vi er opptatt av 2. verdenskrig fordi det er den eneste krigen Norge har vært med i.

– 2. verdenskrig er det store dramaet som formet Europa sånn som vi kjenner det i dag. Det var store krefter i sving, og det finnes fortsatt ufortalte historier. Vi har blant annet fått nye kilder vi ikke hadde før, gjennom arkiver som har blitt åpna, og det har vært med på å fornye interessen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Han trekker fram Ian Burumas År null som et eksempel på fortellinger vi ikke har hørt før.

– Blir vi aldri lei?

– Jo, på et eller annet tidspunkt gjør vi vel det, selv om det alltid er noen som er opptatt av krig. Men det er litt pussig hvor liten interessen for 1. verdenskrig var under hundreårsjubileet i fjor. Det var også en krig som forandret veldig mye i Europa, men forklaringen er kanskje at vi ikke var like direkte involvert.

LES MER: Avvist i Norge – endte i dødsleirene

Ingen opplagt moral

Synne Corell tror vi kommer til å få samme forhold til 2. verdenskrig som til andre historiske hendelser når tidsvitnene dør ut.

– Jeg vil ikke kunne føre den samme emosjonelle intensiteten videre som mine besteforeldre kunne, sier Corell.

Hun mener det også kommer an på hvor viktig vi syns konflikten er i framtida, og hvordan den blir brukt politisk.

– Det er ikke opplagt hvilken moral fortellingene fra 2. verdenskrig har. Et grotesk eksempel er Anders Behring Breivik, og hvordan han prøvde å lage ei linje mellom seg selv og motstandsmannen Max Manus, og mente at begge kjempet mot en okkupasjonsmakt.