Hevnlyst og seiersrus

Europa lå i ruiner, og hevnlysten seiret i mange tilfeller over menneskelig verdighet. Lidelsene og fornedrelsene satt sterkt i menneskene, samtidig var våren 1945 arena for elleville gledesscener. Dramaet og det følelsesmessige spennet var enormt.

Samtidig var det et startpunkt med nye visjoner og ble på mange måter det boktittelen antyder – År null.

Ian Buruma ble født i 1951 i Nederland, og fikk sine første inntrykk av krigens redsler gjennom sin far.

LES MER: Fortsatt ikke lei av 2. verdenskrig

Tvangsarbeid

– Han var villig til å fortelle, ikke alle var det. Og jeg var nysgjerrig og fikk svar. Min far var ingen krigshelt, men han ble sendt til Berlin på tvangsarbeid og var døden nær. Særlig i maidagene i 1945 da han var sterkt utsultet og var en hårsbredd fra å bli drept av russiske soldater i kaoset som oppstod da de inntok Berlin. Min fars historie var foranledningen til boken, forteller Buruma.

LES MER: Døpt i fallskjermsilke

Gjenoppbygging

Han skildrer kaoset, hevnlysten og ikke minst de lovløse tilstandene og alle de tragiske tilfeldighetene som fulgte krigen, også i tiden etter at tyskerne overga seg.

– Spenninger mellom etnisitet og religion overlappet det som også var en klassekrig. Krig øker spenningene – og konfliktene som oppstod i ruinene av krigen var kompliserte og gjorde gjenoppbyggingen vanskeligere. Vi ser det samme i dag, både Irak og Libya er preget av borgerkrig som river landene i stykker, sier Buruma.

Historikeren vier den erotiske­ løssluppenheten stor plass i boken.

– Seksualdriften fikk frie tøyler og voldtekt og seksuell fornedrelse ble også brukt som organisert form for hevn. Samtidig hadde unge kvinner et undertrykt behov, deres egne menn var døde, utsultede eller sterkt svekket av krigen. I gledesrusen over freden ble de kjekke amerikanske og canadiske soldatene mer interessante objekter, både for å tilfredsstille egne behov og i en slags takknemlighet mot frigjørerne, mener Buruma.

Selv de svakeste individene, de som så vidt hadde overlevd leirene, ble veldig raskt seksuelt aktive.

LES MER: Blodspor – NSB godkjente slavearbeid

Seksualitet

– Etter den massive undertrykkelsen og systematisk utryddelse ble de basale instinktene forsterket og behovet for å føre slekten videre var en sterk drivkraft, forteller han.

Kvinnekampen ble styrket som en følge av krigen, mye fordi kvinner havnet i nye posisjoner og roller fordi mennene var fraværende.

– De måtte ta ansvar og havnet i mannsroller, de var heller ikke så direkte rammet av krigen som mennene. I det sosiale kaoset forsterket kvinnene sin status i samfunnet og i mange land fikk de stemmerett kort tid etter krigen, i Frankrike allerede i fredsåret.

– Det samme fenomenet gjorde seg gjeldende blant svarte, amerikanske soldater. De hadde kjempet side om side med de hvite, og etter krigene styrket de sine krav om likhet – også sosialt, påpeker historikeren.

Ian Buruma er skeptisk til hvor mye vi er i stand til å lære av historien.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ondskap

– Historieforståelse er basert på fortolkning. Vi blir ikke nødvendigvis bedre mennesker av å ha god kjennskap til fortiden. Ofte trekker historikerne gale konklusjoner, og tolker historien feil. Uansett hvor stor innsikt vi får i krigens redsler, vil ikke det hindre oss i å gjøre de onde tingene om igjen. Å misforstå historien kan skape ny ondskap – og kan også være en unnskyldning for å hevne seg, mener forfatteren.

LES MER: Avvist i Norge – endte i dødsleirene

Pessimistisk

– Du har et nokså pessimistisk syn på fremtiden?

– Når mennesker får mye makt, vil de begå onde handlinger mot sine medmennesker. Jeg er pessimistisk i et kort perspektiv, videre frem er det vanskelig å tenke seg hva som vil skje. Hele poenget med demokratiet er å begrense opphopning av makt, men politikk i vår tid er mye basert på frykt, noe valget i Israel er et eksempel på, og det er ingen god ting, sier Buruma.

Gjenreising

Han mener motstandsbevegelsene i Europa hadde liten innvirkning på krigen, men at de var en viktig moralsk basis for gjenreisingen.

– Ta Norge som eksempel; Det faktum at det hadde vært motstandskamp gjorde at det fortsatt fantes mennesker og ideer som kunne stable samfunnet på beina igjen. Hvis alle hadde gitt etter for overmakten ville det ført til en total demoralisering av samfunnet, mener Buruma.

Nyliberalisme

– Du skriver mye om de nye ideene som oppstod etter krigen. Likhetstanken stod sterkt, det var en gryende internasjonalisme og velferdsstaten var i emning. Nå uttrykker du skepsis i forhold til hvor sterkt våre fedres ideer står i dag?

– Den liberale konsensusen, likhetstanken og ideene om å bygge en ny og bedre verden som ble skapt etter krigen ble svekket på 80-tallet, under Thatcher og Reagan. Og den kollapset helt sammen med Sovjetstaten. Selv om det var et styresett det var godt å bli kvitt, førte det til at alle ideer om kollektive løsninger gikk tapt samtidig. I vår tid er idealismen erstattet av nyliberalisme og et sterkt fokus på individet og egennytten. Det bekymrer meg, sier Ian Buruma.