Vi trenger en ny abortlov
UKE 18: Dagens abortlov fungerer godt for de som aldri har trengt å forholde seg til den, men den fungerer dårlig for det store flertallet blant kvinnene som har måttet. Derfor bør vi utvide grensen for selvbestemt abort når loven skal vedtas i Stortinget.
– Men kvinner er i stand til å ta etiske og moralske valg. Det er kvinnen og hennes familie som må leve med konsekvensene dersom hun blir tvunget til å fullføre et svangerskap hun ikke ønsker, og beslutningen bør ligge hos henne, skriver Sandra Bruflot. På bildet: Seher Ayder (R) , Marian Abdi Hussein (SV), Tove Elise Madland (Ap), Sandra Bruflot (H) og Kamzy Gunaratnam (Ap) etter at helse- og omsorgskomiteen på Stortinget innstiller på å vedta regjeringens nye abortlov.
Stian Lysberg Solum
I debatten rundt abortloven blir det ofte sagt at dagens lov fungerer godt. Men hvem fungerer den for? Jeg tror grunnen til at mange sier abortloven har tjent oss godt, er at de aller fleste aldri har vært i en situasjon der de har måttet vurdere abort etter uke 12. Hvordan de 6-700 kvinnene som hvert år møter i nemd opplever abortloven er sjeldent et tema rundt middagsbordet eller på nyhetene.
Det er heller ikke mange kvinner som har fortalt åpenlyst om den gangen hun bar på et sykt foster, eller møtet hennes med nemda. Derfor har abortloven fungert tilsynelatende godt: Antallet aborter går nedover, de aller fleste tar abort lenge før grensen for selvbestemmelse. Abortloven fungerer godt – for de som ikke tar abort.
For de aller, aller fleste av kvinnene som tar abort, vil ikke en grense på 12 eller 18 uker ha noe å si. 84% tar abort før uke 9, 95% før uke 12. Sånn er det også i landene med langt mer liberale lover enn oss: Kvinner tar abort så tidlig de kan når de ikke ønsker å fullføre svangerskapet. Det er ingenting som tilsier at det endrer seg selv om man skulle endre grensen for selvbestemt abort.
