Vi ønsker ikke fremmed tro i vår helligdom

I desember feiret jøder verden over hanukka. Hanukka er sammen med purim de to eneste jødiske fester som ikke er nevnt i Mose­bøkene. Begge er basert på mirakler som hendte våre forfedre og som var med på å sikre jødisk liv og felleskap. Purimfeiringen er til minne om hendelsene som er beskrevet i Esters bok. Redning kom til jødene etter at Haman ønsket å utrydde hele det jødiske folket.

Helleniseringen

Bakgrunnen for hanukka­feiringen er fortellingen om gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem etter at makkabeerne i et opprør fri­gjorde byen fra Selevkidriket (164 f.v.t.). Den hellenistiske kong Antiokos IV Epifanes av det selevkidiske riket regjerte i Jerusalem før opprøret. I motsetning til Haman hadde han ikke noe ambisjon om å utrydde jøder, og han ville ikke ødelegge tempelet. Han ønsket bare å implementere hellenistisk tro og kultur blant jødene i den jødiske provinsen, Judea. Han valgte å vanhellige tempelet i Jerusalem ved å reise et Zevs-alter og innføre ofring av svin i tempelet. Det var ikke bare grekere som sto for dette på denne tiden. Flere jøder, som var fascinert av den hellenistiske kulturen og tankegangen, sto i spissen for helleniseringen av tempelet. Makkabeerne var en gruppe jøder ledet av en prestefamilie. De valgte å kjempe mot helleniseringen av jødedommen. De tok ansvaret for egen tro og klarte å gjenvinne jødedommens religiøse selvstendighet. Det har ført til en blomstring i jødisk lære som aldri har stoppet siden.