«Vi må ha en prosess som reduserer stress og styrker trygghetsfølelsen hos barna»

Prøv å sette deg inn i at du som barn har flyktet fra krig og vold. Du har vært på flukt, kanskje måneder eller år, og på veien hit har du opplevd og sett ting som ingen barn skal oppleve eller se. Du kommer til et helt nytt land. Du kan ikke språket og du forstår ikke de kulturelle kodene. Myndighetspersonene du har møtt så langt i livet ditt, har bekreftet at systemer og myndigheter ikke er til å stole på. Nå sitter du foran intervjueren i UDI og det forventes at du skal fortelle om vanskelige ting du har opplevd. Kanskje får du bli, kanskje må du reise. Det kjennes som om alt avgjøres av det du nå skal fortelle.

«Vi må være trygge for å fortelle» sier barna til oss. For at barna skal kunne fortelle om opplevelser som er viktig og nødvendig for å vurdere søknaden om beskyttelse, må vi ha en prosess som reduserer stress og styrker trygghetsfølelsen hos barna. Ikke bare fordi det er viktig, men også fordi Norge har forpliktet seg til å sørge for det. I tråd med FNs barnekonvensjon har barn rett til å uttrykke seg fritt. Da må det være trygt og tilrettelagt.

Stressende situasjon