20.mars var deadline for den årvisse betaling av veiavgiften til Staten. Et strategisk velvalgt og smart tidspunkt – før snøen har gått skikkelig på veiene, og før folk flest har byttet om til sommerdekk. Veiavgiftens berettigelse er åpenbar for alle: Staten må ha dekket budsjettet til vedlikehold og utbygging for sine mange veiprosjekter. Punktum. Betal, eller bli avskiltet. Slik er det bare. Bompengeringene kommer selvsagt i tillegg.
For hva skjer etter 20.mars? Jo, da begynner nemlig den tiden på året der den pinlige kvaliteten på norske veier og streder for alvor åpenbarer seg i all sin gru. Men da er det jo for sent. Vi har jo allerede betalt. Høylydte trafikale protester renner av som vann på gåsa. Og klaging til offentlige etater vet vi jo alle blir som å vente på julenissen. Hvis han kommer, er det jo høyst èn gang i året med gaver vi selv har betalt for. Hvis du er heldig. Dessuten har jo Staten nylig delegert ansvaret for vedlikehold videre til hver enkelt fylkesadministrasjon. Kanskje det kan hjelpe? Den som kjører, får se...
Hvordan det merkes? Jo, det skal jeg fortelle deg: Ved påsketider ikke bare kjennes det, men det er også synlig at asfalten har store sprekker. Og da er det ikke bare ureparerte telehiv i grisgrendte strøk det er snakk om. Det er entreprenørfirmaer som har frest ned kabelstrekk over veier der fartsgrensen er 60 km/t, der man nå plutselig uanmeldt kjører over en 10-15 cm bred revne tvers over. KA-DUNK – der fikk forstillinga og dekkene seg en ny trøkk. KLANK – der tok jeg p…meg nedi bak på grunn av utildekket hull på 40 cm i diameter. Slurving med asfalteringen, telehiv og annen møkk gjør at en må kjøre storslalåm bortover for å unngå å havne i ett og annet krater bortetter veien. Redde seg den som reddes kan. Vi kjører da ikke stridsvogn heller!
I tillegg til den overhengende trafikkfaren er det opplagt at slitasjen på vanlige biler er formidabel. Dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, år ut og år inn. Et stadig takdrypp, litt her og litt der. En punktering hist og pist, pytt pytt..Mange huller små gjør mang en stor ÅÅÅ..
Slikt gir meg umiddelbare assosiasjoner til Nord-Russland og veiene til og fra Murmansk, der jeg kjørte for noen år tilbake. Der holder det ikke med sikkerhetsseler. Der bør du - som her - ha SUV med ekstra fjæring og nyrebelte som ekstrautstyr. Der i gården er det heller ingen utbedringsservice som noen mil lengre vestover, i verdens rikeste land. Landet som sine oljerikdommer til tross nylig gikk forbi Albania på listen over verste veinettstandard i Europa..
Bestill abonnement her
KJØP
