Utnevningen av Ådnøy var klokest

Den kandidaten som ikke ble utnevnt til biskop i Stavanger, Helge S. Gaard, ville absolutt vært i stand til å utføre oppdraget på en god måte. Men ut fra en helhetskirkelig vurdering mener jeg likevel at Kirkerådets utnevning av Anne Lise Ådnøy var klokest.

Publisert Sist oppdatert

Under overskriften "Gjør Åpen Folkekirke rent bord?" setter konstituert redaktør Alf Gjøsund dette ensidig inn i rammen "for eller mot kjønnsnøytral vigsel". Uten at jeg vet hva som ligger til grunn for Kirkerådets valg, vil jeg her presentere en mulig alternativ tolkning:

Gaard er sterkt knyttet til Det norske misjonsselskap (NMS). De siste 150 år har det hatt stor plass i Stavanger bispedømme, noen ganger henimot et slags hegemoni. Lenge var NMS en stabiliserende kraft i spenningsfeltet mellom det som het statskirken og de frivillige organisasjonene, og det fortjener NMS honnør for. I noen grad er dette tilfelle fortsatt.

Men samtidig har deler av NMS forandret seg i retning av gudstjenestelig "oppmykning" og det jeg i mangel av et mer presist uttrykk vil kalle "IMI-fisering". Denne mentalitet, både i og utenfor NMS, har de siste tiår blitt ganske utbredt her. Mange kirkefolk ser ensidig i denne retning når det er tale om fornyelse og møtet med en omseggripende sekularisering. Hvor Gaard nøyaktig befinner seg i dette bildet, vet jeg ikke, men han vil lett bli assosiert med det. Og generelt gjelder at ingen bispekandidater er bare personer, de er også symbol på miljøer!

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP