Uten privatskoler stopper Norge

Det offisielle synet er at Norge skal ha en liten, men gjennomkontrollert privatskolesektor for de med spesielle livssyn og pedagogiske oppfatninger (Aftenposten 16/7 og Utdanningsforbundet 2013). I verdenssammenheng har Norge svært få privatskoleelever, under 3 % i grunnskolen og 9 % i videregående skole. I USA ville norske privatskoler bli kalt charterskoler, delvis frie offentlige skoler med statsstøtte. Amerikanske privatskoler uten statsstøtte finnes ikke i Norge. Debatten om privatskoler i Norge oser av frykt for det private.

I sommer har vi lest om privatskole-raidet som skal ha rasert svensk skole. Men når 92 % av elevene går i offentlige skoler er det urimelig å gi privatskolene skylden for dårlige svenske pisa-test-resultater. Dessuten ligger Sverige fremdeles, som Norge i den store gruppen av vestlige land med middels pisa-test-resultater. Når antall elever i svenske private videregående skoler har økt til 25 %, har dette i første rekke vært et nødvendig privat innovasjonsløft for opplæring i praktiske yrker. Et løft offentlige skoler verken i Sverige eller Norge har greid å få til.

Argumentet mot privatskoler er i første rekke økonomisk. Man frykter at statstilskuddet på 85 % til private skoler skal havne i lommene på grådige kapitalistiske (svenske) skolefirmaer. Man raser over at private videregående skoler blir lagt ned. Men i Norge pågår en storstilt nedlegging av 20-30 små offentlige grunnskoler hvert år, nærmest utelukkende av økonomiske grunner. Mange private aktører, f eks forlag, skoleutbyggere og busselskaper tar ut solid utbytte i det store statskapitalistiske skolemarkedet. Utdanning ensidig styrt av profittinteresser kan gå utover kunnskapskvaliteten. Men profitten lar seg styre i de nesten 50 % av barnehagene som er private og i helsevesenet, hvorfor da ikke også i skolen?