Forbønnens blinde flekker

ISRAEL-PALESTINA: Når kirken ber for noen lidende, men ikke for andre, må vi våge å stille spørsmålet: Hva – og hvem – former vår medfølelse?

FORBØNN: – Er ikke vi som kommer fra det globale sør også Guds barn? Befolkningen i Sudan opplever nå en av verdens verste humanitære kriser. Millioner er fordrevet, sultne og uten beskyttelse i en brutalt glemt krig. Hvor er kirkens forbønn for dem, spør Onesimus Jalata-Nagari. Preses Olav Fykse Tveit til høyre.
Publisert

 

La meg begynne med å slå fast noen viktige ting så det ikke hersker noen tvil om det: 

For det første – selv om jeg ikke er født i Norge, er jeg stolt norsk statsborger. Jeg kom hit som voksen og ble etter hvert tatt imot av verdens kanskje mest rettferdige og demokratiske nasjon. Det er jeg dypt takknemlig for. Jeg har fått oppdra mine to barn her, og hvert år på nasjonaldagen feirer jeg dette med glede – både i det private og i det offentlige. Det norske flagget er og forblir verdens vakreste for meg.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP