Per Øyvind Bastøe

Evalueringsdirektør, Norad

Det er gledelig at NHOs direktør Ole Erik Almlid og hans kenyanske kollega Jaqueline Mugo i en kronikk 10. februar i Vårt Land viser til at norsk næringsliv søker samarbeid og forretningsmuligheter i det sørlige Afrika. Tidligere beregninger fra Verdensbanken og FN viser at det er behov for enorme beløp (minst 1,4 trillioner dollar per år) for å nå bærekraftsmålene i mellom- og lavinntektsland. Spesielt er underfinansieringen stor i de minst utviklede landene. En av de viktigste debattene innenfor bistand for tiden er derfor nettopp hvordan man kan øke investeringene ved at privat kapital investeres i bærekraftsmålene. Så langt er jeg enige med NHO direktøren og hans kenyanske kollega.

Blander kortene

Det virker imidlertid som om de i sin kronikk blander norsk bistand til næringsutvikling med bistand til fremme av norsk næringsliv. Norge gir ikke bistand for å subsidiere norske bedrifter (eller sivilsamfunnsorganisasjoner for den saks skyld), men for å oppnå utviklingseffekter. En evaluering vi nylig har publisert viser at formålene med denne bistanden har vært stabile over tid. De handler om inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping, fattigdomsreduksjon, ansvarlig næringsliv og reduksjon i klimautslipp.

Det virker også som de undervurderer omfanget av den norske bistanden. Det er riktig at Norads bedriftsstøttordning er liten, men bistand til næringsutvikling omfatter mange flere virkemidler; blant annet for å endre rammevilkårene, for å håndtere svakheter i markedet, og for å bidra til tilførsel av human og finansiell kapital og teknologi. Det er vanskelig å få full oversikt over det totale omfanget, men det dreier seg utvilsomt om store beløp. Bare Norfund alene får 1,7 milliarder årlig.  

LES SAKEN SOM STARTET DEBATTEN: NHO-lederen mener bistandsbudsjettet svikter. Vil flytte én milliard av norsk bistand

Er det effektivt?

Kronikken til Almlid og Mugo reiser allikevel et viktig spørsmål, nemlig hvilke partnere og virkemidler som er best egnet for å nå formålene. Hvorvidt svaret er Norfund, sivilsamfunnsorganisasjoner, Norads bedriftsstøtteordning, eller multilaterale organisasjoner, avhenger av hva man vil oppnå og hva som gir størst utviklingseffekt. Vi kan ikke se at Almlid reiser noen argumenter for hvorfor norske bedrifter er effektive i utviklingsland, annet enn at de er norske.

Allikevel kan norske bedrifter, uansett om de får bistandsmidler eller ikke, være med på å nå bærekraftsmålene. Dette gjør de best ved å kanalisere investeringer mot disse målene, og opptre ansvarlig. En tidligere evaluering vi har gjennomført viser at bruk av aktsomhetsvurderinger bidrar til å fremme standarder i tråd med OECDs og FNs retningslinjer for multinasjonale selskaper, næringsliv og menneskerettigheter. Større oppmerksomhet om ansvarlig næringsliv vil være et viktig bidrag til bærekraftig utvikling.

OPPTATT AV BISTANDSDEBATTEN? LES FLERE STERKE MENINGER HER:

Dagfinn Høybråten fillerister NHOs bistandsforslag. Mener det vil ramme de svakeste

NABA-sjef: «I spørsmålet om næringsliv og utvikling er det Dagfinn Høybråten som er fantasiløs»

Ulstein med iskald skulder til NHO: – Vil ikke ta én krone fra de som trenger det mest

Vårt Land mener: Behov for grundig gjennomgang av norsk utviklingshjelp