«Trygghet for hverdagen» – men ikke for skeive barn og unge?
SKOLE: KrFs forslag om å fjerne regnbueflagget fra skolene bidrar ikke til trygghet – det skaper utrygghet der støtten trengs mest.
PRIDE: – Regnbueflagget er ikke partipolitisk. Det er et symbol på menneskerettigheter og inkludering, skriver byråd for sosiale tjenester i Oslo, Julianne Ferskaug (V). Bildet er fra en demonstrasjon utenfor Ungarns ambassade i Oslo mot forbudet av Pride-parader i Ungarn.
Lise Åserud/NTB
Til helgen skal Kristelig Folkeparti stemme over et forslag om at skolene ikke lenger skal få bruke annet enn offentlige flagg. I praksis betyr det et farvel til regnbueflagget – et symbol som for mange unge representerer trygghet, tilhørighet og retten til å være seg selv.
De som støtter forslaget, viser til at skoleledere skal slippe å havne i en skvis der de må ta stilling til om sin skole skal flagge. Det er underlig at hensynet til rektorer skal veie tyngre enn hensynet til barn og unge.
Ung i Oslo-undersøkelsen, og tilsvarende undersøkelser andre steder i landet, tegner nemlig et tydelig bilde: Skeive ungdommer rapporterer betydelig lavere livskvalitet og mindre tilfredshet med livet enn sine heterofile jevnaldrende. Dette er ikke tilfeldige utslag – det er en konsekvens av utenforskap, stigma og manglende anerkjennelse. Og da blir det ekstra alvorlig når et politisk parti, i et nytt partiprogram med tittelen «Trygghet for hverdagen», foreslår å begrense symboler som nettopp handler om trygghet og inkludering for de barna som trenger det mest.
