Troen alene - et bedrageri?

Martin Luthers umiddelbare grunn til å gå til opprør mot Den katolske kirke ved å slå opp sine 95 teser mot avlatshandelen, var foruten selve avlatshandelen et generelt moralsk forfall i kirken. Selv om Luther nok syntes det var usosialt at fattige skulle betale store summer for å kjøpe avlatsbrev og dermed unngå skjærsilden for seg selv og sine forgjengere, skal vi huske at Luther først og fremst var en stor teolog. Han ble oppfattet som en radikal frigjører av bøndene, men dette ble fort endret da han fastlo at det var Guds vilje at folk skal rette seg etter verdslige myndigheter. Han støttet derfor ikke bondeopprørene i 1525, men anbefalte tvertimot myndighetene å slå dem ned med hard hånd.

Det teologiske utgangspunktet for Luthers reformasjon var forholdet mellom Skriften (først og fremst Bibelen) og tradisjoner. Luther mente at det moralske forfallet og korrupsjonen i Den katolske kirke kunne utvikle seg så mye som det gjorde, fordi bare prester og geistlige autoriteter kjente innholdet i Bibelen, som var skrevet på Latin. Den vanlige mann og kvinne (som på den tiden som hovedregel ikke kunne lese og skrive) måtte stole på at de bibelfortolkninger de fikk servert av kirken var riktige. Den katolske kirke la dessuten vel så mye (og etterhvert mer) vekt på tradisjoner, relikvier og helgener som på Bibelen. Relikviesalget skulle finansiere nye katedraler, men ofte kunne falske relikvier på omsatt til uhyrlige priser uten at det gikk til kirkelige formål. Sett ut fra denne utviklingen, var det naturlig for Luther å søke seg til den opprinnelige Skriften og la den bli den nye autoriteten. "Troen alene" og "Skriften alene" ble de nye slagordene, som totalt skulle dominere luthersk teologi og lutherske kirker.

Det ene drar ofte det andre med seg, og Luthers lære om "troen alene" fikk også konsekvenser for frelseslæren. Dersom Bibelen alene skal være autoritet, vil det rent logisk føre til at det ble det enkelte menneskes forhold til Bibelen og særlig Jesus, som ble det avgjørende for frelsen. Luther la mye mer vekt på NT og mindre vekt på GT enn katolisismen, og det er mest fordi han mente at troen på Jesus løste oss fra arvesynden og gav nytt håp. GT legger da også mye mer vekt på gjerninger og overholdelse av de 10 bud enn NT. Som den taktikkeren han var, så nok Luther også at evangeliene i NT passet bedre til hans "tro alene"-filosofi enn GT. Han var imidlertid lite begeistret for Jakobs brev, som i et vers sier at tro og gjerninger er like viktige. Jakobs brev ble sammen med Hebreerbrevet og Johannes åpenbaring utelatt fra Luthers egen bibel, som ble oversatt til tysk. Dermed var Luther i ferd med å gå i samme felle som Den katolske kirke hadde gjort: å tilpasse Skriften og kirkens lære til politiske formål. Luther skulle imidlertid få flere utfordringer enn det.