Toleranse med røtter
Det er ikke mangel på respekt å argumentere imot en annen person.
Det er ved å kjenne sin egen kultur at man også kan møtes andres kultur med toleranse og respekt, skriver Steinar Ekvik.
Istockphoto
Et halvt år fikk jeg studere og arbeide ved et av de flotteste sykehusene i USA, Stanford University Hospital i California. Jeg var langt fra den eneste sykehuspresten ved det hospitalet. I litt forskjellige stillingsbrøker kunne du finne en katolsk prest, et par anglikanere, en baptist, en rabbi og noen til. Hver morgen fikk vi utlevert en oversikt over hvilke pasienter som var innlagt. Der fant vi opplysninger om alder, hvor de kom fra, hvor lenge de hadde ligget på sykehuset, og det var en egen rubrikk som fortalte hvilket trossamfunn de tilhørte. Jeg så hvilke som var lutheranere og besøkte først de som tilhørte mitt trossamfunn. Det samme gjorde de andre med sine.
Samarbeid. I tillegg hadde vi et faglig fellesskap der vi var sammen fra alle de aktuelle trosretningene. Et av de områdene vi ble evaluert på, var i hvilken grad vi viste evne til å samarbeide med kollegaer fra andre trossamfunn, og hvordan vi viste respekt og evne til å hente ut det beste fra hverandre. De som fikk den beste evalueringen var de som viste gode samarbeidsevner og respekt for andre og som samtidig bar preg av at de hadde respekt for sine egne røtter, at de hadde et bevisst forhold til sin egen tradisjon og ikke ble utydelig på sitt eget ståsted. Noen var svært ivrige på å samarbeide og å lære av andre, men gjorde det på en slik måte at det virket som om de ikke hadde noen egen kjerne. De var redde for at hvis de ble tydelig med hva deres egen tradisjon stod for så ville det gi dem et preg av intoleranse og respektløshet. Men det var ikke tilfelle. De som oppførte seg slik, ble mindre interessante, fordi de avslørte et vagt forhold til det de egentlig stod for og de hadde mindre å legge inn i drøftelsene og læringsprosessene vi var i.
Alltid enig. Når to møtes for å diskutere, reflektere og lære av hverandre er det viktig at en kjerne møter en annen kjerne og ikke et vakuum. Det betyr ikke at en blir påståelig eller tviholder på alt sitt eget for enhver pris, men en kjenner sin tradisjon og styrken og svakheten ved hva den inneholder og står for.
Bestill abonnement her
KJØP