Strategisk lederskap og synkende statistikker
RETNING: Den norske kirke samler fortsatt mange mennesker, men stadig færre enn tidligere. Når statistikkene er nedadgående og gudstjenestedeltakelsen synker, er det desto viktigere at kirkens lederskap peker ut veien videre gjennom strategiske prioriteringer.
SYNKENDE TALL: – Selv om Kirkerådet og Bispemøtet viser en klar situasjonsforståelse, uteblir et strategisk veivalg, skriver innsenderen. På bildet: gudstjeneste på skjærtorsdag i Gautefall fjellkirke.
Liv Mari Lia
I høst ble Statistisk sentralbyrås tall for nordmenns kirkebesøk omtalt i flere medier. I 2005 hadde vi i snitt 1,16 kirkebesøk, men i 2023 var tallet sunket til 0,56. De som bor i Oslo går sjeldnest i kirken med 0,33 besøk årlig, mens folk i Agder topper årsstatistikken med 2,93 kirkebesøk.
Synkende gudstjenestedeltakelse er et utviklingstrekk som bør tas på alvor. Det er et konkret uttrykk for en kirke i endring. Sammenligner vi tallene for 2019 og 2022, var det totale antallet gudstjenestedeltakere (i millioner) før og etter pandemiårene 5,2 og 4,2. Disse årene var det henholdsvis 1,3 og 0,9 nattverdsdeltakere mens kirkens medlemstall gikk fra 3,7 til 3,5.
Trenden er etablert: I 2005 var tallet på gudstjenestedeltakere 6,7 millioner som sammenlignet med 2022 utgjør en nedgang på hele 38 prosent.
