Stillhetens inntog i kirken
KIRKEMUSIKK: La ikke 2024 bli starten på de stille årene i norsk menighetsliv, og starten på slutten på en flere hundreårig kirkemusikktradisjon her i landet.
KIRKEMUSIKK: Mens kirken i stadig større grad søker etter kantorer og organister har Institutt for musikk ved NTNU i Trondheim valgt å stenge kirkemusikerutdannelsen nå til høsten, skriver Hans Ole Rian i Creo.
Caroline Teinum Gilje
«Pris ham med lurklang, pris ham med harpe og zither!» Det skrev organisten Eyvind Alnæs i sin Julemotett fra 1922. For hva er vel en gudstjeneste, et bryllup eller en begravelse uten oppløftende sang, trøstende melodier eller høytidelig orgelklang? Lite ante Alnæs at organistyrket – nå 100 år senere – er i ferd med å forsvinne.
Kirkemusikeren er i farta i så mange andre sammenhenger; andakten på sykehjemmet, konfirmantundervisninga, babysangen, korarbeidet, orgelundervisninga, konsertvirksomheten, hyggetreffet for pensjonistene, samarbeidet med skolene og kulturskolene, med lokale kor og korps, med amatørmusikere og profesjonelle. Kirkemusikeren har en omfattende portefølje. I tillegg er hen rådgiver for menighetsrådet i musikalske og liturgiske saker.
Les også: NTNU frøs opptak til kirkemusiker-linje – nå svarer ministeren
