Statens uforsiktige finansiering av trossamfunn
DEMOKRATI OG RELIGION: Norge finansierer altfor mange trossamfunn. Kun de største og mest transparente bør få statlig støtte.
PUNGER UT: «I Norge teller staten godt over 800 trossamfunn, og punger ut mer enn en halv milliard kroner i året», skriver kronikkforfatteren, som argumenterer for å støtte færre.
Pedro Lima/Unsplash
Reglene for tilskudd til tros- og livssynssamfunn fra 1.1.2021 er nødt til å endres. Norge er utvilsomtden staten i Skandinavia som bruker mest penger på finansiering av trossamfunn. Dette en god ordning for å sikre et samarbeid mellom trossamfunn og norsk stat. Det skaper tillit mellom partene som er involverte og muliggjør oppfølging fra statens side, hvilket kan være med på å sikre at trossamfunn lever opp til statlige normer og idealer.
Derimot er de norske lovene for registrering og finansiering av trossamfunn direkte uforsiktige og potensielt farlige. Den norske stat gir tilskudd, som «beregnes etter antallet medlemmer i tros- og livssynssamfunnet […] Satsen for tilskudd per medlem skal om lag svare til statens og kommunenes tilskudd til Den norske kirke per medlem» (jf. paragraf 5).
Dette tilskuddet er på rundt 1.200 kroner årlig per medlem. I Religion i moderne samfunn (2021) skriver Gunnar Skirbekk at Finland utbetaler rundt 6 kroner per medlem, mens Danmark kun gir skattelette. Og selv om den svenske stat også gir store summer til trossamfunnene, teller Sverige litt mer en tjue trossamfunn i landet. I Norge, derimot, teller staten godt over 800 trossamfunn. Til disse trossamfunnene punger staten ut mer enn en halv milliard kroner i året.
