Snorre(Edda) skriver at storhødingen Odin i Aserbadsjan,flyktet til Norden og fikk gudestatus.

I Edda skriver Snorre om storhøvdingen Odin i Asaheim i Aserbadsjan,som flyktet for romerhæren og slo seg ned bla. i Norden. Store Svitjod (Sigtuna) i Sverige ble en hovedbase. Han kom med stort følge og fulgte de vanlige reiserutene på elvene. Don var utgangspunktet. Han hadde med hesten Sleipne,og skipet Skipladner som kunne gå både til lands og til vanns. Det var vanlig med skinnbåter med trespiler,så båtene kunne slås sammen og bæres forbi stryk og over berg i leia. Odin var sjaman og markerte seg som en mann med overnaturlige evner,som gjenspeiler seg i fortellinger om han og miljøet omkring han.

Han presenterte seg som kommet fra Gudeland,og han må ha hatt en stor åndelig makt som gjorde ,at han ikke ble ansett som en fiende og kriget mot,men tok makta overalt hvor de kom. Snorre skriver at Odinfolket var høyreiste og vakre,og det med det andre ga kanskje inntrykk av at når de kom fra Gudeland,så måtte de være gudemennesker. Odins sønn Sæming ble satt til å styre Norge,og Håkon jarl regnet sin ætt tilbake til Sæming. En må opp i omkring 20 generasjoner etter Odins tid før en begynner å merke forløperne til det vi kaller vikingetiden i Norge,som kanskje skyldes overbefolkning i forhold til dyrket jord. Odin døde på sotteseng og brent før han ble lagt i haug. Min kilde: JAKTEN PÅ ODIN av Thor Heyerdahl og Per Lilliestrøm.