Slik kan fellessangen blomstre
SANG: «Call and response» er en eldgammel musikalsk metode: Noen synger foran, de andre gjentar. Slike sanger inkluderer og samler folk på tvers av ulike erfaringer, diagnoser og leseferdigheter.
SANGGLEDE: «Call and response»-sanger kan ikke erstatte den store skatten av «vanlige» sanger og salmer som finnes. Men som supplement tror jeg de gir nye og uante muligheter, skriver Kathrine Tallaksen Skjerdal.
Erika Giraud / Unsplash
Bli med på gudstjenesten på HEL-konferansen i Kristiansand: Vi er flere hundre mennesker, med og uten utviklingshemninger. Ingen ser i salmeboka eller på lerretet på veggen, for ingen har salmebøker, og på veggen finnes det ingen tekst. Isteden ser vi på hverandre. Vi er her og nå. Prest eller forsangere synger foran, og vi gjentar. De færreste kan sangene fra før, men det gjør ikke noe: Det er lett å henge seg på. Rundt om i forsamlingen ser jeg store smil og lave skuldre.
De siste ukene har et stort engasjement for fellessangen kommet til syne i Vårt Land og andre medier. Mange er begeistret for «Demenskoret» på NRK. Mange er bekymret for sangens plass i skolen. Andre har satt ord på hvilken positiv kraft som finnes i det å synge sammen, og hvilket tap det er når barn og ungdom vokser opp uten å være deltakere i et syngende fellesskap.
Felles sang
Bestill abonnement her
KJØP
