Skriftemålsbølge i regnbuens tegn
SKEIV TEOLOGI: Mange teologer erklærer nå at de har snudd i det såkalte homofilispørsmålet til applaus fra omgivelsene. For TF-teologer som støtta skeives kamp for tjue år siden, var det lite applaus å hente.
STOLT TRADISJON: «Som teologisk miljø har Teologisk fakultet gjort et arbeid og båret en byrde sammen med skeive. Det ser ut til å være fullstendig glemt», skriver førsteamanuensis ved TF, Merete Thomassen.
Berit Keilen
Det var slutten av nittitallet, og jeg jobba som sykehjemsprest i Oslo. Prostiet jeg var ansatt i hadde besøk av den nyutnevnte biskopen, Gunnar Stålsett. Han hadde nettopp skapt furore ved å åpne opp for at homofile og lesbiske som levde i forpliktende samliv, kunne ansettes i vigslede stillinger i bispedømmet.
Prostilaget foregikk, som jeg husker det mer enn tjue år seinere, som en eneste lang runde der prestene i prostiet ga uttrykk for sin uenighet med biskopen. Den ene etter den andre grep ordet for å fortelle hvor smertefullt det var å ha en biskop som ikke sto på Guds klare ord, ord som etter sigende var et totalforbud mot all skeiv praksis. Biskopen tok det imot med et sindig smil, åpenbart stålsatt mot at det var sånn prostilagsmøtet kom til å bli. Jeg var en av de svært få TF-teologene i rommet, kanskje den eneste. Jeg følte meg ikke særlig tøff i maska, men ba helt mot slutten av møtet om ordet og stotra fram at jeg var glad for å ha fått en biskop som endelig anerkjente homofile og lesbiske medarbeidere. Det ble forbigått i taushet av samtlige kolleger.
Skeiv teologi i femti år
