Skolegudstjenester i seg selv har liten læringsverdi

Biskop Halvor Nordhaug skriver på Verdidebatt et tilsvar til Jens Brun-Pedersen fra Human-Etisk Forbund hvor førstnevnte snakker om den «vanskelige skolegudstjenesten» som en «øvelse i å leve med ulik tro i et samfunn som er grunnleggende preget av kristendommen». Problemet er bare at skolegudstjenestene i seg selv har liten læringsverdi i dette perspektivet.

Publisert Sist oppdatert

Biskop Halvor Nordhaug skriver på Verdidebatt et tilsvar til Jens Brun-Pedersen fra Human-Etisk Forbund hvor førstnevnte snakker om den «vanskelige skolegudstjenesten» som en «øvelse i å leve med ulik tro i et samfunn som er grunnleggende preget av kristendommen». Problemet er bare at skolegudstjenestene i seg selv har liten læringsverdi i dette perspektivet.

I innlegget hevder Nordhaug at skolegudstjenestene «lar elevene oppleve at vi i dette samfunnet ikke står sammen om alt og ikke kan gjøre alt felles, og at dette kan noen ganger vil oppleves som vanskelig for fellesskapet i klassen». Det er ikke til å stikke under en stol at denne læringen er svært ensidig rettet. Det er bare ett trossamfunn som blir tilgodesett med normativt oppfordret deltagelse fra elever på sine religiøse seremonier, og alle vi andre som må stå og se på at vi blir forskjellsbehandlet på bakgrunn av tro og livssyn. Det ligger heller ingen bearbeidelse av «dette fenomenet» som ville vært nødvendig for å kunne kalle det en læringsopplevelse.

Hvis skolegudstjenester skulle vært en slik øvelse så ville det krevd noe mer enn det vi ser i dag. Da måtte gudstjenestebesøkene ha blitt organisert på en annen måte med blant annet en briefing før selve gudstjenesten om innhold i gudstjenesten, med blant annet fokus på denne forskjellen som skapes mellom elevene og mer. I tillegg vil elevene måtte ha fått en debrifing om nettopp de samme temaene og for å lime elevgruppen sammen igjen. Samtidig måtte begge disse to oppleggene ha inneholdt en analyse av dette fenomenet, med fokus på at gudstjenestene på samme tid er et tidligere majoritetsfenomen, men etterhvert nå som et minoritetsfenomen. Dette blir likevel faretruende nær religionsundervisning om en skulle gått inn på et slikt opplegg som ville kunne gitt en faktisk øvingsverdi. En religionsundervisning som ville vært problematisk ut i fra et menneskerettslig perspektiv. Særlig da ville dette med at man bare deltar på religiøse seremonier i ett trossamfunn vært problematisk, siden en da vil tydelig kunne snakke om en forkynnende religionsundervisning.

Subscribe for full access

Get instant access to all content

Powered by Labrador CMS