«Situasjonen på øya virker håpløs, men det finnes lyspunkt»
SRI LANKA: Nylig innvilget Det internasjonale pengefondet enda et lån til kriserammede Sri Lanka. Lånet vil dempe problemene litt, men for at landet skal komme seg ut av uføre trengs langsiktige løsninger – som et mer bærekraftig matsystem.
MATUSIKKERHET: Arbeidere losser importerte poteter på et marked i Colombo. I Sri Lanka sliter mange nå med å livnære seg som følge av færre strøjobber. Samtidig har levekostnadene økt betraktelig, og 33 prosent av husholdningene er matusikre, skriver Lid.
Eranga Jayawardena
Underinvestering i lokal matproduksjon og importavhengighet er to utløsende årsaker til krisen, som tilspisset seg i 2021. I mangel på valuta ble det innført importforbud av kunstgjødsel over natten. Bønder ble bedt om å bruke lokal organisk gjødsel, som sammen med klimaendringer, bidro til omfattende avlingssvikt. Dermed måtte mat importeres. Mange sliter nå med å livnære seg som følge av færre strøjobber. Samtidig har levekostnadene økt betraktelig, og 33 prosent av husholdningene er matusikre. Selv basisvarer som ris og belgfrukter har blitt for dyrt for mange. Dette tvinger folk til å spise mindre og Sri Lanka trues av en alvorlig sultkrise.
Liten optimisme
For å bistå har Det internasjonale pengefondet (IMF) innvilget enda et kriselån som tilsvarer 30 milliarder norske kroner. Lånet er det syttende i rekken, og den samlede statsgjelden er nå på over 400 milliarder kroner. Inflasjonen er fortsatt på 50 prosent, men regjeringen har et håp om å redusere denne til under ti prosent i løpet av 2023. I likhet med professor Steve Hanke ved Johns Hopins University er vi lite optimistiske til at det vil skje. Uten å endre institusjonene og spillereglene som styrer landet, samt bytte ut de som sitter med makten, vil situasjonen forbli den samme som før.
