Situasjonen på Krim, grunnlovsjubileet og vårt valg
Vårt eget grunnlovsjubileum forplikter, og vi har et valg. Vi kan velge letteste motstands vei og gå god for den russiske propagandaen om at et overveldende flertall på Krim ønsker å bli tilsluttet Russland.
Hensikten med å terrorisere befolkningen på Krim med tusenvis av tause maskerte bevæpnede menn var å få gjennom et illegitimt vedtak i parlamentet 6. mars om gjennomføring av en snarlig folkeavstemning om løsrivelse av Krim. Datoen er satt til 16. mars. Lederen for krim-tatarene Refat Chubarov oppfordret samme dag alle på Krim til å boikotte hele folkeavstemningen, da den er i strid med avtaler, lover og regler og altså skjer mens befolkningen på to millioner i realiteten blir holdt som gisler av flere tusen terrorister.
Mens opprøret på Maidan var mot en korrupt president som med rette ble betraktet som en marionette for russiske interesser, så skjer det virkelige kuppet rett foran øynene våre på Krim.
17. mai i år feirer vi i Norge at det 200 år siden vi fikk vår egen grunnlov og nasjonalstat. I 200 år har vi kunnet dyrke og utvikle vårt språk og nasjonale identitet. Krim-tatarene er den opprinnelige nasjonen på Krim, som har halvøya i Svartehavet som sitt hjemland slik vi kan kalle Norge vårt land. Dagen etter vår jubileumsfeiring, den 18. mai, markerer den opprinnelige befolkningen på Krim krim-tatarene at det er 70 år siden Surgun i 1944. Den natten fikk to hundre tusen krim-tatarer på ordre fra Stalin og Berija en halvtime på seg til å pakke og ble i kuvogner deportert til ulike deler av Sovjetunionen. Dette gjaldt kvinner, barn, eldre og syke, da mennene var opptatt med å slå Hitler tilbake. Nær halvparten av de deporterte døde av sult og sykdommer. Som de eneste av de fordrevne folkegruppene fikk Krim-tatarene først vende tilbake til hjemlandet under Gorbatsjov og reformprosessen på 80-tallet. Tre hundre tusen krim-tatarer forsøker nå å gjenreise sin opprinnelige kultur og språk, og sin nasjonale identitet på Krim-halvøya.
