Se til at ingen fører dere vill.

Hei

Jesus får et spørsmål av disiplene. Om det tegnet på Hans komme i endetiden. Så svarer Jesus, se til at ingen fører dere vil, For mange skal komme i mitt navn og si. Jeg er messies, og de skal føre mange vil. I matteus 24,4-5. Dette er jo et tegn som gjelder de troendes liv, og menighetens liv i det indre. Der mange gjerne tror at mørket er lys, og av den grunn er det gjerne desto mer forførT en det man selv tror, fordi man ikke selv har tatt seg tid til en selvransakelse. Men i disse ord er det også verd å merke seg at dette vil komme, og at dette vil skje, og har allerede skjedd flere plasser i denne verden. Blant veldig mange menigheter. Dette er vilfarens ånd.Det som er trist med dette, er at man ikke merker at man lever i en slik tilstand sammen med menigheten.

Jeg tenker på endetidens frafall som er langt mer i villfarelsen og vil bære preg av den forførende ånden. Både på det læremessige planet, og det teoretiske planet. Der man tar til seg en lære som ikke samstemmer med Guds rene og klare ord. Her vil det dreie seg om åndsmakter som har det mål å forføre menneskene inn i en evig fortapelse, og på den måten får man mot endetiden, et kristenhat som i sin tid har vert preget av evangeliet, og Gusds ord. Men som etterhvert har blitt utvannet, uten gjerne at man selv har lagt merke til denne prossen, Igjennom Jesus sitt svar til disiplenne, så får man et innblik i endetidens hendelser, og det er ikke noe positiv lesning, og ikke noe oppløftende heller som taler for den kristenes framtid.Vi får tvert i mot et negativt bilde om framtiden. Advarsel og frafall. Det vil gjerne si at endetidens menigheter blir lite forankret i ordet om korset, golgate blodet, og omvendelse fra synden, og det blir lite eller ingen forskjelle på sann evangelisk lære og de mange avveier og religiøse rettninger. Det blir helt klart vranglære , falske messiaser, og falske profeter, de skal også gjøre tegn og under, for kraften har de til å utføre dette, for at bedraget skal virke slik at trossøsken har lettere for å tro på ulvene i fåreklær. Det man egetntlig burde ha gjort i en fredelig tid som dette, i hvertfall i norge, satt seg grundigt inn i læren om kristi lære. før det blir for sent.