Se! Fortsatt dødelig fred i Norge

I skjæringspunktet mellom åpenhet og sikkerhet vinner naivitet stadig terreng i Norge. Nå som i 1939. Terrorismen er nemlig den samme, ødeleggelsene like voldsomme uansett hvem som forestår selve ugjerningen, uansett hvilken variabler fra den totalitære familien som måtte stikke hodet frem; fascister, nazister, kommunister eller islamister. Kall det gjerne ondskap. I dag som i 1940, da Stalin og Hitler var allierte og innstilte på felles tiltak, inntil de barket sammen i en masseslakt i Stalingrad.Mens vår regjering slumret til og med på morgenkvisten, 9. april 1940. Men la oss nå konkret se på tilstanden i Kongeriket i en kontekst knyttet til slagskyggen etter 22. juli 2011. Først et lite blikk på det faktiske forløpet rent teknisk og administrativt rundt statsministeren og hans stab.

-  En eksplosjonslast vil kunne gjøre størst skade i Grubbegata, sa Christian Fredrik Horst, daværende avdelingsdirektør i Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) til NRK i 2006. Han hadde bl.a. tatt for seg den sårbare arkitekturen og alle glassfasadene ut mot gata, som fortsatt var helt åpen for trafikk.

Her har Breivik parkert bilen foran statsministerens kontor, og spasserer opp Grubbegata i fullt kostyme. «Bombescenariet utgjør en vesentlig utfordring, spesielt kjøretøyer», skrev PST i en meget konkret bekymringsmelding til statsminister Jens Stoltenberg i 2006. Som på sin side slumret videre sammen med sin stab. Grunnleggende sikkerhetstiltak, med adekvat skallsikring, monitorering, kvalifisert mannskap og varslingssystemer ville trolig ha hindret både omfanget av terrorhandingen i Oslo sentrum, og med dette også fratatt Brevik muligheten til å forsette til Utøya.