Savner ikke helvete i barnesalmer

Heldigvis, sier jeg, er ikke dom, konflikt og straff fremtredende temaer i salmer for barn. Så vidt jeg kan skjønne har dette aldri vært en vesentlig del av det kirken har ønsket å formidle til barn. Ikke finner jeg heller noe eksempel fra situasjoner som Jesus er oppe i, der han snakker til eller om barn på en måte som kan oppfattes som truende - snarere tvert imot. Så ikke skjønner jeg hva som er forskerens anliggende. Er det ikke nok at vi som var ungdom på 1970-tallet i så stor grad ble truet med helvete på lags- og bedehusmøter, at mange sliter med nattesøvnen den dag i dag? Den tyske psykoanalytikeren Tilman Moser kaller det "Gudsforgiftning" (Jfr. Pax forlag 1979).

Vennlighet?
Livet er hardt, fremhever Thomassen, og derfor må også gudsbilder, menneskesyn og verdensbilde i salmene for barn være preget av dette. Det blir visst for mye velvillighet ut av det, i følge henne. Ja, kirken har ikke vært kjent for sin velvillighet, det vet de som var enslige mødre og som en gang for ikke mange år siden måtte stå skolerett på sokneprestens kontor.

For min egen del må jeg nok heretter sløyfe syvende vers av Gjør døren høy (NoS 5) der det heter: "Mitt hjertes dør jeg åpner deg, o Jesus, kom hit inn til meg, og ved din nåde la det skje at jeg din vennlighet må se." Den største kampen jeg kontinuerlig har stått i som prest siden 1981 er kampen for vennligheten i kirken. Den vil jeg stå i til jeg om få måneder blir pensjonist.