Sårbar fellesrådslinje uten nødvendig kompetanse
KIRKELIG ORGANISERING: Kirkens største organisatoriske utfordring er ikke det at en har to arbeidsgiverlinjer, men en sårbar fellesrådslinje.
BØR ENDRES: Jeg erfarer at fellesrådene nå er organisert på en måte som ofte er sårbar når utfordringer og problemer oppstår, skriver Martin Ivar Arnesen.
Ruth Einervoll Nilsen
Gjennom flere år er ny-organisering av kirken debattert på alle nivåer i kirken. Målet for en ny organisering er å få en felles arbeidsgiverlinje for de som i dag er ansatt i fellesråd og prestene som er ansatt i rettssubjektet Den norske kirke gjennom bispedømmene. Et forslag om å opprette et nytt arbeidsgiverorgan på prostenivå har blitt avvist i en bredt anlagt høring.
Målet for en ny-organisering av kirken må være å få en robust, handlekraftig, profesjonell, bærekraftig, synlig og engasjerende kirke. Samtidig må kirken være tro mot sitt kall og oppdrag hvor evangeliet skal forkynnes gjennom ord og gjerning (diakoni) og forvaltning av sakramentene. Det store spørsmålet må da være hvilken modell for kirkelig organisering som best ivaretar det vi ønsker kirken skal være. Samtidig skal kirken være både lokal og nasjonal, i tillegg til regional og global.
Det er i «fredstid» vi kan bygge en robust organisasjon
