Sammenligningens kunst
RELIGIØST FELLESSKAP: Hva har norske moskeer og Sjømannskirken til felles? Det kommer an på hvordan du forteller historien.
GUDSHUS I UTLANDET: «På samme måte som nordmenn vandret inn i mange land og sjømannskirker ble opprettet for å være der for dem, fungere mange moskeer i Norge på samme vis», skriver Amina Selimovic.
MICHAEL PROBST
De årene jeg bodde i Nederland var flere av mine etnisk norske venner snare med å gi et godt råd: Besøk Sjømannskirken! Dersom jeg lengtet etter å snakke norsk, spise vafler eller ville feire 17. mai på skikkelig vis, ja da var den norske sjømannskirken i Rotterdam et godt sted.
At de selv ikke var hyppige kirkegjengere, og at jeg er muslim, var ikke til hinder for dette gode rådet. Det var fascinerende å se hvordan rådet ble en måte å inkludere meg i det norske på, gjennom et tenktbehov om at jeg ville snakke norsk, spise norsk mat og feire nasjonaldagen i utlandet.
Den norske sjømannskirken finnes i dag i alle verdenshjørner. Kirkens historie begynte i 1863 da en prest så behovet for åndelig oppfølgning (misjon) av norske sjømenn i Skottland. De første faste rammene for kirken ble lagt året etter, i Bergen. Gjennom kriser og utvikling vokste organisasjonen, og oppdraget endret seg i takt med behovene.
