Samme fenomen, nye ord
Etter krigen har antisemittiske forestillinger blitt kodet. I stedet for «jøder» snakkes det nå om «rentenister», «plutokrater» og «sionister».
Påsken 1475 forsvant to og et halvt år gamle Simon fra byen Trent i det nåværende Nord-Italia. Mistanken falt på den lokale jødiske befolkningen. Jøder ble arrestert og utsatt for tortur. Flere ble til slutt henrettet. Simon av Trento ble helgenkåret, og fikk etterhvert sitt eget kapell.
Nærmere 500 år senere – 1. juli 1946 – forsvant en åtte år gammel gutt fra byen Kielce i Polen. Gutten kom til rette noen dager senere, og påstod da at han hadde vært holdt fanget av jødene. Deretter spredte det seg rykter om at jødene kidnappet og tok livet kristne barn. Den hatefulle stemningen kulminerte i voldelige overgrep. 42 jøder ble myrdet og omlag 80 ble skadet.
Hva forteller dette oss om antisemittismens historie? Hendelsene er interessante fordi de viser hvilken sterk kontinuitet og overlevelseskraft antisemittiske forestillinger har hatt i den europeiske kulturen. Stereotypier og angstklisjeer med røtter i den førmoderne verden har overvintret skiftende sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske betingelser. Slike forestillinger dukker også fremdeles opp i vår egen tid.
Bestill abonnement her
KJØP